English version of this page

Kropp og bevis (BoE)

Prosjektet fokuserer på rettsmedisinske, juridiske og kulturelle praksiser rundt dødsfall og lik, med vekt på hvordan man forstår kropp som bevis i ulike kulturer. Dette prosjektet ønsker å knytte teorier om kroppsliggjøring til konkrete empiriske forskningsfelt og ambisjonen er å utvikle teoriene videre.

Minnesmerke med mange hvite kors på grønn åskam laget av kunstnere.

Bildet viser et minnesmerke over tragedien ved Lonmin-gruven, der politiet drepte 34 gruvearbeidere. Denne begivenheten førte til etableringen av Marikana-undersøkelseskommisjonen. En del av prosjektet forsker på hvilken rolle kroppen hadde i Marikana-massakren i Sør-Afrika. Foto: Africa Media Online / Alamy Stock Photo

Om prosjektet

Prosjektet "Bodies of Evidence" (BoE) undersøker hvordan rettsmedisinske bevis – bredt definert – samhandler med sosio-juridiske kontekster. Spesielt er prosjektet nysgjerrig på hvordan lokale kunnskapssystemer blandes, sameksisterer og utveksler informasjon med konvensjonelle forståelser av hvordan rettsmedisinske bevis ser ut.

Prosjektet ser nærmere på sørafrikanske erfaringer om død, døende, grusomme forbrytelser og rettsmedisinsk informasjon. Ved å referere til et bredt spekter av rettsmedisinske produkter – fra medisinsk-juridiske dokumenter fra apartheidtiden, til utstillinger fra Marikana-undersøkelseskommisjonen – trekker BoE på dekolonial, afrikanskorientert teori og metode for bedre å forstå legemliggjorte opplevelser av sannhetsgjenoppretting etter vold.

I tillegg nærmer prosjektet seg rettsmedisin fra et dataperspektiv der man undersøker opprettelsen og bruken av biodata for å gjøre krav på lik. På den ene siden diskuteres disse teknikkene som et eksempel på rettsmedisinsk etikk og teknologisk fremgang. På den andre siden diskuteres dette som en nekropolitisk handling.

Prosjektet faller innenfor digital kriminologi, kritiske juridiske studier, kritisk rettsmedisin og kroppslige tilnærminger som fronter forestillinger om legemliggjort tid, rom og sted.

Mål

Prosjektet har følgende mål:

  1. Å fremme utvikling av teori og empiriske metoder om kropp og kroppsliggjøring innen kriminalvitenskap ved å studere hvordan ulike former for kroppsliggjøring blir forstått i kriminalvitenskapen.
  2. Å gi empirisk kunnskap om ikke-vestlige metoder for å måle kroppen i kriminalvitenskapen.
  3. Å forklare hvordan digital kriminalvitenskap, data om kropper og body concepts påvirker menneskers liv og endrer forståelsen av begrepene liv, kropp og bevis.

Referansegruppe

  • Elisabeth Anstett, forsker i sosialantropologi ved Centre National de la Recherche Scientifique og leder av forskningsprogrammet Corpses of Mass Violence and Genocide, finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC).
  • Pascal Adalian, professor ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Aix-Marsielle, president for Forensic Anthropology Society of Europe (FASE) og juridisk rettsmedisinsk ekspert.
  • Claire Moon, professor ved sosiologisk institutt ved London School of Economics and Political Science.
  • Athandiwe Saba, journalist i Mail & Guardian (TBC).
  • Joelle Vailly, forskningsdirektør i sosiologi og antropologi ved det franske nasjonale senteret for vitenskapelig forskning (CNRS).
  • Kathleen Hardy, advokat i South African Bar. Hennes arbeidsområder er konstitusjonell og forvaltningsrett, generell handels- og kontraktsrett, arbeids- og arbeidsrett, gruve- og miljørett.
  • Welmoet Wels, foreleser ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Groningen. Forskningen hennes fokuserer på internasjonal lov om lik i væpnet konflikt, fredsbevaring, beskyttelse av sivile, menneskerettigheter og humanitær lov, og kjønn.

Prosjektperiode

Prosjektet er aktivt fra 2021 til 2026.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (Unge forskertalenter). Prosjektnummer: 300205.

Publisert 16. feb. 2022 15:44 - Sist endret 10. nov. 2023 12:24

Kontakt

prosjektleder