I en stadig mer globalisert verden hvor individers og gruppers mobilitet over grenser står sentralt dukker det opp nye problemstillinger knyttet til kriminalitet, straff, statsborgerskap og rettferdighet. Hvilken betydning har migrasjon i Europa for straffesystemet og kontrollapparatet innad i nasjonalstater og på tvers av disse? Hvordan påvirkes synet vårt på straff og hva vi opplever som rettferdig? Hvilken betydning har statsborgerskap for hvordan grupper møtes og behandles i kontroll- og straffeapparat? Og hvilken konsekvens har det at kontrollen med migrasjon og kriminalitet stadig flettes tettere sammen?
Det er ikke få spennende problemstillinger som skal belyses i forskningsprosjektet ”Crimmigration”: Crime control in the Borderlands of Europe” som nå dras i gang ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
Innvandring og nasjonal sikkerhet
Prosjektet fokuserer på tre hovedproblemstillinger: 1) Hvordan moderne politi- og strafferettsinstitusjoner håndterer uønsket mobilitet og tilstrømningen av ikke-borgere til sine territorier, 2) hva relevansen av statsborgerskap er for europeiske straffeanstalter, og 3) hvordan politi og rettsystemet praktiserer kulturell og territoriell grensekontroll.
- Innvandring og asylproblematikk er i dag i økende grad definert som saker som angår nasjonal sikkerhet, på samme nivå med terrorisme og organisert kriminalitet. Over 25 % av fangene i norske fengsler er utlendinger, og en enda større prosentandel sitter i varetekt. Dette dreier seg ikke bare om kriminalisering, men også om at utlendinger utgjør en stadig større andel av straffesystemet. Vi ønsker blant annet å finne ut hva dette gjør med det norske straffesystemet og verdisynet vårt, forteller professor Katja Franko Aas ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi.
Nye former for straff og kontroll
Aas har som den første samfunnsviteren i Norge fått en ERC Starting Grant fra European Research Council for å forske på dette temaet.
Katja Franko Aas. Foto: Martin Toft, Uniforum
Prosjektet har som mål å analysere virkningen den økende kontrollen av migrasjon har på strafferettslige og andre instanser som politi, fengsler og asylmottak.
Hypotesen er at migrasjonskontrollens målsettinger har stor innvirkning på praksis knyttet til kontroll av kriminalitet og generelle strafferettslige kulturer i Europa, og at den bidrar til utvikling av nye former for straff og sosial kontroll.
Prosjektet tar sikte på å beskrive disse nye formene for kontroll som dukker opp nettopp som et resultat av den stadig tettere sammenvevingen av kontrollen med migrasjon og kriminalitet.
Statsborgerskapets betydning
- Vi er særlig interessert i å studere hvordan kontrollformer endrer seg når de som skal kontrolleres ikke er borgere. Hvilken betydning har for eksempel manglende statsborgerskap for hvordan man kontrollerer og straffer grupper og hvilke soningsforhold man utsetter folk for? Et eksempel er internasjonale databaser og overvåkingssystemer rettet mot grensekontroll. I disse systemene differensieres det ikke bare mellom europeiske borgere, men også mellom hvem som kommer fra rike land og hvem som kommer fra fattige. Ikke-borgere med økonomiske ressurser i ryggen gis gjerne andre og flere muligheter en hva fattige ikke-borgere tilbys, forteller Aas.
Å reise er ikke for hvem som helst
- Vi ser internasjonalt at man opererer med hierarkier av statsborgerskap og ulike privilegier knyttet til disse hierarkiene. Samtidig ser vi at det parallelt med globaliseringen innføres strategier i Europa for å immobilisere grupper av mennesker. Biometriske løsninger som identifiserer mennesker ut i fra biologiske faktorer bidrar til å slippe mennesker som reiser mye raskere igjennom grenser. Samtidig bruker man teknikken til å lage løsninger som fanger opp ”suspekte” befolkningsgrupper. Mobilitet er et privilegie som bare en liten del av verden har mulighet for å nyte, forteller forskeren.
Asylmottak likner fengsler?
Med seg på laget får Katja Franko Aas to post doc’er og en stipendiat som skal fordype seg i hver sine delprosjekter. Ett av disse er en sammenliknende studie av lukkede asylmottak i Europa, hvor også et norsk asylmottak inngår. Et viktig poeng blir å sammenlikne asylmottakene med ulike typer fengsler og beskrive forskjeller og likhetstrekk.
- Bruk av lukkede asylmottak er fenomener som likner på straff men som ikke er det. Det er gjort lite forskning på dette området så langt, og det er viktig å øke oppmerksomheten rundt de rettighetsutfordringene som er knyttet til flyktninger innenfor rettsystemet. Dette er områder som ofte mangler regulering, og sånn sett kan vi håper at prosjektet bidrar til økt kunnskap om hvordan man kan regulere praksisen på dette feltet. Rettigheter er et viktig stikkord! Hvilke rettigheter har for eksempel barn av migranter som sitter i lukkede asylmottak, i forhold til norske barn? Dette er regulert i norske fengsler, men ikke i mottak, forteller Aas.