På oppdrag fra Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) Universitetet i Oslo, kartlagt kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn.
Søkelyset i kartleggingen er antall oppreisningsordninger, organisering og innretning av ordningene. Kartleggingen gir også oversikt over antall søknader, behandlede saker, innvilgede søknader samt hvor mange kroner det er innvilget oppreisning for ved utgangen av 2009. I denne rapporten blir funnene av kartleggingen presentert.
Karen-Sofie Pettersens rapport kan du laste ned her.
Utdrag fra Pettersen rapporten:
”Den største forskjellen ligger i den store variasjonen på oppreisningsbeløpet som blir innvilget av de ulike oppreisningsordningene. Maksimal oppreisningsbeløp varierer fra 100 000 kroner til 750 000 kroner. Innad i flere oppreisningsordninger er det også et betydelig spenn mellom laveste og høyeste oppreisningsbeløp, det mest vanlige spennet er fra 200 000 kroner til 725 000 kroner. De ulike oppreisningsordningene har ulik praksis når det gjelder regler for avkortning av oppreisningsbeløpet.
For flertallet av oppreisningsordningene avkortes oppreisningsbeløpet dersom søker er tilkjent rettferdsvederlag fra staten eller oppreisning fra andre kommuner... Resultatene fra kartleggingen viser at det er store variasjoner i hvordan de ulike oppreisningsordningene er organisert og innrettet. Konsekvensene av disse variasjonene er at søknader om oppreisning blir behandlet ulikt etter hvilke oppreisningsordning som mottar søknaden. For søkerne vil dette føre til en forskjellsbehandling både i måten søknaden behandles og i forhold til størrelsen på oppreisningsbeløpet...
Kommunale oppreisningsordninger ligger i spenningsfeltet mellom rett og politikk. Ordningene kan ses som et produkt av et kompleks samspill mellom politikk og rettighetsorienterte interesser (Simonsen og Pettersen 2007). Selv om kartleggingen ikke har gitt rom for å gå inne på bakgrunnen for etableringen av de ulike oppreisningsordningene, ser det ut som at det er noe variasjon i hvilken rolle politikk, rettighetsorienterte interesser og forvaltning har hatt i etableringen av de ulike ordningene. En relevant oppfølging av denne studien vil være å gå nærmer inne på det normative grunnlaget for etablerer oppreisningsordninger, og hvordan dette grunnlaget spiller inn i de politiske og administrative prosessene som ligger til grunn for hver enkelt oppreisningsordning.”