Om prosjektet
Årene 1950 til 1980 var en tid med intensive straffereformer. På verdensbasis avtok den dominerende troen på rehabilitering og en utilitaristisk tilnærming ble flere steder gradvis erstattet av mer og hardere straff.
I internasjonal forskning har de nordiske landene fungert som et moteksempel på denne internasjonale utviklingen. Mange har forsøkt å forklare det som kalles 'nordisk straffeeksepsjonalisme' som et produkt av den nordiske velferdsstatsmodellen, men det har likevel vært lite interesse for å undersøke empirisk hvordan og hvorfor nordisk fengselspraksis faktisk utviklet seg i denne perioden.
Prosjektet «'Nordisk straffeeksepsjonalisme' i historisk belysning» (PenalNordic) undersøker historikken til vesentlige nordiske straffepraksiser, inkludert bruk av åpne fengsler og innføring av selvhushold, private besøk i fengsel og en rettighetsbasert tilgang til gjennomføring av straff.
PenalNordic stiller forskningsspørsmålet: Hvordan og hvorfor utviklet straffepraksisen knyttet til «nordisk straffeeksepsjonalisme» seg?
Metode
Prosjektet bygger på tre empiriske kilder:
- Arkivmateriale vedrørende straffepolitikk og straffepraksis fra 1950–1990
- Publiserte rapporter fra reformkommisjoner
- Intervjuer med tidligere praktikere og eksperter involvert i den nordiske straffereformbevegelsen
Mål
PenalNordic vil empirisk dokumentere og undersøke historien til nordisk straffepraksis og diskusjoner som normalt forbindes med fenomenet «straffeeksepsjonalisme». Det vil si den utstrakte bruken av åpne fengsler etter andre verdenskrig sammen med relativt humane fengselsforhold og tallrike konkrete fengselspraksis som utviklet seg i sammenheng med innføringen av normaliseringsprinsippet spesielt fra 1970-tallet og fremover. Disse praksisene hadde som utgangspunkt i betydelig grad en rettighetsbasert tilnærming til fengsling og inkluderte for eksempel: selvhushold, fengsel dagligvarebutikker, og private besøk i fengsel. Disse praksisene var også betydelig avhengig av dynamisk sikkerhet og vennlig kontakt mellom fanger og ansatte.
Prosjektperiode
Prosjektet løper i fem år fra 1. april 2021 til 30. september 2026.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Nordic Research Council for Criminology (NSfK).