Mat er mer enn noe vi spiser; den er også tegn, og kan forstås som funksjonelle enheter i en kulturell kommunikasjonsstruktur. Dette gjelder all mat. Selv den mest ordinære porsjon havregrøt kommuniserer noe om den personen som spiser, og knytter vedkommende til en større sammenheng; i havregrøtens tilfelle for eksempel det norske, sunne og ujålete.
Matens symbolske vekt gjør at den kan brukes som markør for annerledeshet og fellesskap. Måter grupper av mennesker spiser, hvordan de skaffer og tillager maten sin, hvordan de legger opp et måltid, gir muligheter til å skape intern likhet og ekstern forskjell - kort sagt skape gruppefølelse. Matpraksiser er altså ikke bare utslag av biologisk nødvendighet, mat markerer grensene mellom sosiale klasser, geografiske områder, nasjoner, kulturer, kjønn, livsstadier og religioner. Mat markerer skillet mellom hverdag og fest, viser oss årstidenes gang, og dermed tidens, og hvilken tid på dagen det er.
I denne boka serverer bidragsyterne - dyktige fagformidlere fra ulike fagområder - noen ganske uvanlige perspektiver på mat. Håkon Glørstad skriver om mat i steinalderen, Benjamin de Carvalho om norsk matkultur. Marius Wulfsberg skriver om måltider i litteraturen, mens Runar Døving ser på lammets rolle i norsk mattradisjon. Thomas Ugelvik skriver om mat i norske fengsel, Iver B. Neumann om det diplomatiske måltidet, Knut Stene-Johansen om psykogastronomi, og deretter tar Thomas Hylland Eriksen oppvasken - og skriver om all maten vi kaster.