Professor i rettssosiologi Knut Papendorf har gitt ut en monografi om behandlingen av de såkalte tyskertøsene etter den andre verdenskrig.
Hjemlene for å internere disse kvinnene var de såkalte beskyttelses- og smitteanordninger. Beskyttelsesanordningen åpnet opp for å internere kvinner «som blir eller befryktes å ville bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grunn av formodning om unasjonalt sinnelag». Politiet sto for praktiseringen av denne anordningen. Med den såkalte smitteanordningen var det anledning til internere kvinner man antok var smittet med en kjønnssykdom «på sykehus eller annet sted … når … det er skjellig grunn til å frykte for at vedkommende vil komme til å smitte andre».
Ikke bare menigmann på gata, men politiet med Rikspolitisjefen og med dette også Justisdepartementet i spissen, var delaktig i en i realiteten rettsstridig kvasi-strafferettslig sanksjonering av en nærmest forsvarsløs gruppe i samfunnet.