Vinnerartikkelen er den som i størst grad har fremmet kunnskap om utviklingen av kriminologien og kriminalvitenskapene i løpet av året.
Radzinowiczprisen 2019
British Journal of Criminology (BJC) og Centre for Crime and Justice Studies har utnevnt artikkelen Predictive Policing and the Politics of Patterns til vinner av Radzinowicz Prize 2019. Artikkelen er skrevet av Mareile, sammen med Simon Egbert og Matthias Leese.
- Jeg synes det er fantastisk at vi som er forskere i begynnelsen av våre akademiske karrierer får en slik anerkjennelse, og det gjør det enda mer inspirerende å jobbe videre med forskningen vi har påbegynt, forteller Mareile.
Godt samarbeid førte fram
Predictive Policing and the Politics of Patterns er blant annet basert på dybdeintervjuer med politi i Norge, Tyskland og Sveits, samt programmerere og ansatte i firmaer som lager programvaren som blir brukt av politiet. I artikkelen ser de nærmere på hvordan algoritmer skaper mønstre som politiet bruker for å bestemme hvor patruljer skal utplasseres. De viser hvordan disse ulike mønstrene er basert på forskjellige premisser og forståelser av kriminalitet, som igjen er med på å forme etterforskningen.
- Denne artikkelen er resultat av godt samarbeid. Først og fremst bygger artikkelen på et godt faglig samarbeid med Simon og Matthias. Intervjuobjektene tok seg også tid til å snakke med oss og delte av sine erfaringer. I tillegg hadde den samfunnsvitenskapelige forskningslitteraturen som er i ferd med å vokse fram om digitalisering en viktig innflytelse på prosjektet. Uten alt dette hadde vi ikke klart å skrive artikkelen.
- Hva mener du er det viktigste funnet dere presenterer i artikkelen?
- Det er nå en trend i forskningen å bruke algoritmer som et utgangspunkt for å reflektere kritisk rundt digitaliseringsprosesser. Jeg mener at det er viktig at vi ser nærmere på interaksjonen mellom mennesker og teknologi som vi finner for eksempel i analyse av digitale data. Vi må lære å identifisere og analysere utgangspunkter for menneskelig samspill med teknologi. Denne artikkelen skifter også fokuset vekk fra tidligere vektlegging av forskning på algoritmer som noe som alltid fungerer likt, til å analysere spesifikke trekk ved forskjellige algoritmer. Vi gjør dette uten å miste av syne hva overordnede konsekvenser av denne typen kunnskapsproduksjon kan medføre.
Digital kriminologi
Mareile er en av de ledende forskerne internasjonalt på feltet digital kriminologi. Hun er også den første ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) som har blitt tildelt midler fra Norges Forskningsråds finansieringsordning for "Unge forskertalenter".
- Det er flere prosjekter jeg er i gang med. Jeg er interessert i digitale overvåkningsteknologier, slik som algoritmer og maskinlæring. Jeg synes det er like viktig å forstå hvordan mennesker interagerer, svarer på, kritiserer, omfavner og leker med overvåkning. Det er derfor mine pågående empiriske og teoretiske prosjekter utforsker fenomener som hacking, steganografi (å snakke i koder), hemmelighetenes sosiologi og kunst som utfordrer overvåkingssystemer fra innsiden.
- I forskningsrådsprosjektet mitt skal jeg se nærmere på forholdet mellom teknologi, DNA og bevis. Dette forskningsprosjektet studerer hvordan digitale innovasjoner innen kriminalteknikk påvirker DNA som bevis, og hvordan utviklingen av ny kunnskap utfordrer hva som vanligvis sees på som ubestridelige, vitenskapelige fakta. Målet er å lage verktøy til å stille overordnede spørsmål om hvordan kunnskap produseres, men også bidra med ny innsikt til kriminalteknikere og påtalemyndigheter om hvordan digitale teknologier påvirker deres arbeid.
IKRS gratulerer
- Det er ingen sak å være leder når instituttets forskere gjør det så godt både her hjemme og internasjonalt, sier instituttleder ved IKRS, May-Len Skilbrei. – Kvaliteten på arbeidet til forskerne våre anerkjennes på mange arenaer samtidig. De publiserer mye og godt, og jobber med teoretiske problemstillinger og bidrar til å utvikle politikk og praksis på viktige samfunnsområder. Mareile er en interessant og moden forsker, og jeg er glad på hennes vegne over at dette anerkjennes på denne måten. Unge forskere må ofte kjempe om oppmerksomheten med allerede etablerte kjente forskere, derfor er det en fjær i hatten for Mareile at det hun gjør gjenkjennes som nybrottsarbeid i et slikt selskap.
Prisen deles ut én gang i året og i Norge er det kun professor Katja Franko og professor Helene Gundhus som har mottatt prisen tidligere. De fikk prisen for en artikkel de utga sammen i 2015, om Frontex, basert på et ERC Starting grant-finansiert prosjekt om krimmigrasjon.
Sir Leon Radzinowiczprisen deles ut på en prisseremoni senere i år i Storbritannia.
Se også
Om prisen
Radzinowiczprisen blir utdelt hvert år til forfattere av en artikkel publisert i the British Journal of Criminology.
Prisen har blitt delt ut siden 2007.
Om Radzinowicz
Sir Leon Radzinowicz (1906-1999) ansees som en av kriminologifagets grunnleggere i Storbritannia. I 1959 startet han Institutt for kriminologi i Cambridge.
Sir Radzinowicz er kjent for vektleggingen av kriminologi som et moralsk og empirisk orientert fag.