Digital kriminologi på UiO:Livsvitenskap

Hva slags livssyklus har egentlig en algoritme? Og hvordan får dette oss til å forstå mer av samhandlingen mellom mennesker og teknologi?

Bildet kan inneholde: presentasjon, projeksjonsskjerm, rød, tekst, seminar.

Mareile Kaufmann. Foto: Simon Rayner

Postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Mareile Kaufmann, ble i anledning Oslo Life Science-konferansen invitert til å innlede om digital kriminologi.

Over fire dager ble det avholdt arrangement som favnet fagområder som helseforskning, helsenæring, miljøforskning og bærekraft, utdanning, innovasjon, næringsliv og politikk.

En algoritmes livssyklus

- Hva menes med "en algoritmes livssyklus"?

- Algoritmer er ikke bare noe som eksisterer - de lages, læres opp og brukes. Noen ganger slutter de å fungere og resirkuleres i andre programmer. Dermed har algoritmer i slik forstand et livsløp som påvirker våre liv. Det finnes en lang tradisjon innen samfunnsvitenskapen som forstår at begrepet 'liv' eller bios er helt fundamentalt for hva som er, hva vi kan vitenskapelig sett vite og forstå. 

- "Livssyklus" kan brukes som et analytisk virkemiddel og begrep for forskere for bedre beskrive når, og hvordan data, algoritmer og mennesker virker sammen for å beskrive dannelsen av ny kunnskap.

- Det var spennende, utfordrende og givende å presentere min forskning for et publikum som nok hovedsakelig bestod av naturvitere, forteller Kaufmann.

- Jeg mener at livssyklus-begrepet ikke kun er nyttig for samfunsvitere, men alle som jobber med digitale data for å forstå hvordan de setter rammer for forståelsen.

Av Per Jørgen Ystehede
Publisert 21. feb. 2020 13:14 - Sist endra 22. jan. 2021 13:42