Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) lanserte 31. august. rapporten: «Lengst inne i fengselet - kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp» Rapporten er laget på oppdrag og utført ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ved Det juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, i perioden august 2020 til mai 2021. Prosjektgruppen som har forfattet rapporten består av vitenskapelig assistent og master i kriminologi, Marion Hellebust, professor Peter Scharff Smith (IKRS), førsteamanuensis Ingrid Lundeberg (Kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS) og professor May-Len Skilbrei (IKRS). Marion Hellebust har arbeidet full tid på prosjektet og Peter Scharff Smith har vært prosjektleder.
Scharff Smith kan fortelle at funnene tyder på at mange kvinner som i dag sitter i fengsel mistrives i det soningsmiljø de tilbys.
- Ved å rette søkelyset mot nettopp denne gruppen kvinner, som soner under høye sikkerhetstiltak, har vi kommet «lengst inn» i fengselet. Vi har avdekket historier om en ekstrem hverdag bestående av vanskelig psykisk sykdom, voldelige reaksjoner, isolasjon, selvskading, avbrutt familiekontakt og forhold som står i sterk kontrast til det normaliseringsprinsipp, som Kriminalomsorgen i Norge praktiserer.
Kasteballer i systemet
Studien viser blant annet at det er visse problemer i samarbeidet mellom fengslenes helsetjeneste og de lukkede psykiatriske avdelingene utenfor fengslene. Blant annet hvor utfordrende det kan være å få overflyttet psykotiske innsatte til psykiatrisk sengepost ved sykehusene.
Mange kvinner opplever å ikke få den hjelpen de behøver og fort de ofte blir sendt tilbake til fengselet. Innsatte risikerer på denne måten å bli en «kasteball i systemet» uten å få den helsehjelpen de har behov og krav på.
Spesialisthelsetjenesten mener at deler av problemet er at de akuttpsykiatriske avdelingene har urealistiske forventninger til hva helsetjenesten i fengslene kan tilby. Resultatet blir at en gruppe innsatte kvinner fremstår som uønsket i systemet som ikke klarer tilby de den hjelpen de har behov for.
I følge forsker Marion Hellebust fører denne kasteball-problematikken også til at kvinnene dette gjelder opplever en stor grad av isolasjon, noe som igjen fører til en forverring av deres helsetilstand. Fengselet blir dermed en arena for psykisk uhelse.
Datainnsamling under en pandemi
Hellebust innrømmer at det har vært utfordrende å drive datainnsamling under en global pandemi, blant annet fordi de i liten grad har hatt fysisk tilgang til fengslene.
- Likevel opplevde vi, forteller Hellebust, at de innsatte vi var i kontakt med i stor grad ønsket å fortelle om sine opplevelser. På noen måter ble også intervjuene mer «intime» enn hva som er vanlig i slike intervju, nettopp fordi den digitale løsningen fører til at man får ansiktene til hverandre tettere på enn hva som er normalen.
Fengselsforskning ved IKRS
IKRS har en lang tradisjon for å drive fengselsforskning som setter søkelys på forhold som ikke holder mål, sier instituttleder May-Len Skilbrei som også er medforfatter av rapporten.
- Vi er glade for at LDO ønsket mer forskningsbasert kunnskap om helsebehovene og -tilbudet til kvinner som soner og for at vi kunne bidra med vår kombinasjon av ekspertise på fengsler og kjønn.
Opptak fra lanseringen, og rapporten, er tilgjengelig på LDO sine nettsider (lenke til LDO).