Professor Sveinung Sandberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ledet debatten. I panelet satt Runar Torgersen (førstestatsadvokat og leder for Rusreformutvalget), Erling Børstad (pensjonert politimann fra LEAP), Thomas Clausen (professor ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo) og rapper og musiker Lars Vaular. Sistnevnte har vært aktiv debattant og forkjemper for rusreform.
Rusreformen 2021
Rusreformen handler om hvilke tilbud og sanksjoner som skal gis til den som blir tatt med narkotika. Hensikten med reformen var at de som tas for bruk og besittelse av narkotika skal møtes med hjelp og behandling i stedet for straff.
Kilde: https://snl.no/Rusreformen
«La meg brekke ned krigen mot narkotika»
Lars Vaular har i løpet av sommeren gitt ut to nye låter som omhandler rusreformen.
– Musikken min har ofte handlet om denne tematikken, men ikke så konkret og spesifikt som de to siste sangene jeg har gitt ut, forteller rapperen Lars Vaular.
Han avsluttet debatten med å framføre «Vi går opp» der teksten er blant annet som følger:
La meg brekke ned krigen mot narkotika
Det er en krig i mot mennesker og vi dauer i hopetall
Et samfunn uten rus er fullstendig utopia
Sjekk ut tankegodset dette her springer ut ifra
Det var nettopp tankegodset bak kriminalisering av rus mye av debatten dreide seg om.
Narkotika, straff og bøter
Til stede på debatten var Klassekampen som skriver at «det hele [foregikk] uventet, nesten skuffende sivilisert. Med et unntak fra de stadige insisteringer fra professor Clausen om at fokuset først og fremst burde være på selve rusens skadevirkninger – fremfor skadevirkninger fra polisiære tiltak, eller eventuelle klassemessige ujevnheter i justisvesenets sanksjonsutmålinger».
En målsetning med debatten var å vise frem noen av de ulike synspunktene om rusreformen da denne ikke bare introduserer studentene til fagene kriminologi og rettsosiologi, men berører sentrale temaer i disse fagene.
– Det var viktig for oss å få med forskjellige stemmer i debatten, men også å ha en åpen og fordomsfri diskusjon, med rom for å løfte fram paradokser, nyanser og usikkerhet. I en verden som blir stadig mer polarisert, kan akademia være en motvekt, sier Sandberg.
Fungerer straff mot rus?
Førstestatsadvokat Runar Torgersen forteller at rusreformutvalget tok – i tråd med alminnelig anerkjente kriminaliseringsprinsipper – utgangspunkt i at bruk av straff krever en solid begrunnelse. I strafferetten kan man gjøre et hovedskille mellom mala per se og mala quia prohibita. Det vil grovt sagt si handlinger som er onde i seg selv, og handlinger som er onde fordi de er forbudt.
– Drap i affekt eller i beruset tilstand, vil i liten grad la seg motvirke gjennom en straffetrussel, men vi straffer jo det likevel (mala per se). Å bruke narkotika er ikke i seg selv en særlig klanderverdig handling, så hvis man skal straffe dette må det være fordi man mener det har en nyttevirkning, og da ligger bevisbyrden på den som ønsker å straffe, forteller Torgersen.
– Juristene har stilt spørsmålet om hvorfor vi straffer helt abstrakt og har besvart uten empiriske undersøkelser. Man må undersøke hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Har for eksempel reguleringen på cannabis-feltet noen konkret, signifikant innvirkning? Rusreformutvalget som jeg ledet mente at svaret på dette spørsmålet er nei, forteller Torgersen.
Mala per se og mala quia prohibita
Mala per se er et latinsk uttrykk for noe som er galt eller ondt i seg selv. Motsatt bruker man mala quia prohibita (lat.) for noe som er galt kun fordi det er forbudt.
Kilde: Johs Andenæs, Alminnelig strafferett, 6. utg. 2016, side 6
Professor Thomas Clausen mente derimot at forbud med tilhørende straff også nytter for å forebygge rusbruk i befolkningen, men også han vektla at lovgivning er bare ett av mange tiltak. Clausen var uenig i at dokumentasjon på at forbud med tilhørende straff fungerer så dårlig som rusreformutvalget konkluderte. Han pekte også på hvor vanskelig det er for forskningen å eksakt måle dette. Det blir som å dokumentere omfanget av de bilulykkene som ikke finner sted.
– Det går ofte lang tid fra man starter å bruke narkotika til man utvikler en alvorlig sykdom (ruslidelse). På behandlingssiden er også mangfold viktig og man må ha tilgang til god og virksom rusbehandling når det trengs, forteller Clausen.
Tips til nye kriminologistudenter
Avslutningsvis oppfordret debattleder Sveinung Sandberg panelet til å komme med forslag til framtidige forskningsprosjekter. Her foreslo panelet alt fra å studere krigen mot narkotika, forebygging og helsesektorens behandling av rusavhengige.
Vaular valgte å avslutte debatten med å la låten «Vi går opp» tale for seg. I første vers sier han følgende:
Ved å kriminalisere kan du segregere
Der du leter finner du vanligvis mye mere
I 86 kom en Anti Drug Use Act som ga fem års fengsel for fem gram crack
Hundre ganger hardere straff enn for kokain som var det trendy greiene på andre siden av byn
Og du spør hva dette har med Norge å gjøre vel det er samme falske moralismen brukt til å føre en ruspolitikk som bare er med på å gjøre vondt til verre for de med større sjanse for å berøres
Rammer skeivt og fører folk lenger ut på kjøret enn de trenger å være
Klar faglig profil på studiestart
I løpet av semesterstart har det vært mange forskjellige arrangementer. Det har vært omvisning på Domus Juridica, arbeidsgiverbesøk, presentasjon av fagene kriminologi og rettssosiologi og flere av forskerne har presentert forskningen sin og diskutert mulige masterprosjekter.
Leder for fagutvalget Kristina Os og faddersjefene Aurora Lynnebakken og Maria Moland Sætran forteller at det har vært godt oppmøte på de faglige arrangementene. Det har også vært fint å kunne møte karrieresenteret slik at nye studenter får større innblikk i hva slags jobber man kan få når man er ferdig utdannet.
– Tradisjonelt har studiet vært veldig teoretisk orientert, men vi har tidligere gitt tilbakemeldinger på at vi ønsker å vite mer om mulighetene man har som kriminolog. Som en del av studiestartuka har det vært fint å møte tidligere studenter og høre hva de jobber med i dag. Det var også interessant for fadderne, forteller Os.
– Vi ønsket også slike debatter som den om rusreformen for å gi studentene mersmak på faget sitt, slik at terskelen er lavere for å følge med på og ta del i slike debatter også videre gjennom studiet. Debatten får frem det faglige på en god måte, supplerer Lynnebakken.
Programrådsleder Katja Franko forteller at IKRS i år ønsket en klar faglig profil på studiestarten med faglige diskusjoner på et nivå som passet for både bachelorstudenter og masterstudenter.
– Det var viktig for oss å gi studentene en introduksjon til hva kriminologisk forskning dreier seg om og hva slik forskning er, forteller Franko.
For faddersjefene var det også et ønske at studentene skulle bli kjent med hverandre uavhengig av om man studerer kriminologi eller rettssosiologi, går på bachelor eller master.
– Vi har derfor mikset faddergruppene slik at man blir kjent på tvers, og ikke bare blir kjent med de man er i samme gruppe med, forteller faddersjefene.