To priser for forskning om EUs kriminalitetskontroll i Vest-Afrika

Postdoktor Eva Stambøl har vunnet to priser på tre måneder. I november ga International Association for the Study of Organized Crime (IASOC) sin årlige pris for beste ph.d.-avhandling til henne, og i februar fikk hun pris for beste artikkel publisert i 2021 i tidsskriftet Punishment & Society.

En mann går tur med kamelen sin i Niamey sentrum i Niger.

En mann går tur med kamelen sin i Niamey sentrum, Niger. Foto: Eva Stambøl.

Fra Europa til Vest-Afrika

Den første prisen er for avhandlingen «External Projection of Internal Security: The EU's Export of Crime Control to West Africa». Den andre prisen er for artikkelen «Neo-colonial penality? Travelling penal power and contingent sovereignty». Hva er det du har forsket på?

– Doktorgradsavhandlingen min undersøkte hvordan europeiske kriminalitetskategorier, kriminalpolitikk og kontrollmodeller "reiser" som del av EUs utenrikspolitikk. EU engasjerer seg nemlig stadig mer i å bekjempe transnasjonal kriminalitet i de utvidede naboregionene, blant annet gjennom bistandsmidler og operasjoner. Først gikk jeg gjennom og analyserte disse, med sikte på å forstå de bredere trendene i hvordan EUs kriminalitetskontroll har utviklet seg de siste 15 årene på tvers av regioner og land. Deretter undersøkte jeg hvordan noen slike EU-prosjekter og operasjoner ble implementert og møtt lokalt i Vest-Afrika, gjennom feltarbeid i Senegal, Mali, Niger og ved EUs institusjoner i Brüssel.

En gate med lave hus på begge sider. I gaten ser man en mann stående ved en motorsykkel.
Nabolaget der Stambøl bodde mens hun var på feltarbeid i Mali, Badalabougou i Bamako. Foto: Eva Stambøl.

Artikkelen i Punishment & Society er en del avhandlingen. Den diskuterer relevansen av neokolonial teori for kriminologien. Altså betydningen av internasjonal politisk økonomi og skjeve maktrelasjoner mellom det globale nord og det globale sør for hvordan kriminalitetskontrollmodeller "reiser" – og spesielt for forholdet mellom straffemakt og statssuverenitet.

Kriminalisering av lokale overlevelsesstrategier

Hva har du kommet frem til?

– I doktorgradsavhandlingen fant jeg blant annet ut at indre sikkerhet – og det kriminologer kaller kriminalitetskontroll – har blitt et hovedformål som i økende grad gjennomsyrer EUs utenrikspolitikk og relasjoner med andre land og regioner. Det fører til et sikkerhetsfokus, hvor bistand omdirigeres fra utvikling til sikkerhet. Det gjelder blant annet assistanse til afrikanske land til å innføre straffelovgivning som kriminaliserer aktiviteter som EU ser som en trussel mot Europa. Eksempel på dette er transport av migranter som nå blir betegnet av EU som «organisert kriminalitet», trening av politi og bygging av grensesikkerhet.

Afrikansk steppelandskap med noen trær, busker og mye sand. Bildet viser noen enkle huskonstruksjoner noen mennesker langt unna.
Landskapet utenfor Niamey, Niger. Foto: Eva Stambøl.

Neo-kolonialisme, eller ny-kolonialisme, er en betegnelse som særlig brukes om den faktiske politiske og økonomiske kontrollen de gamle europeiske kolonimaktene har beholdt over sine tidligere kolonier etter at disse fikk formell nasjonal uavhengighet.
Kilde: snl.no/neo-kolonialisme.

I Vest-Afrika har EUs sikkerhetsbistand mange negative konsekvenser. For eksempel førte kampen mot såkalt «migrantsmugling» i Niger til en kriminalisering av lokale overlevelsesstrategier, lokale økonomier kollapset, og stabiliteten til landet som helhet ble truet. "Migrantsumglingen" i Niger var en  kriminalitetskategori som ble innført i Nigers straffelovgivning i 2015 og ble deretter repressivt håndhevet etter press fra EU og andre internasjonale organisasjoner. Artikkelen spør om hvorvidt dette kan forstås som neokolonialisme i den originale betydningen til uavhengighetsteoretiker og Ghanas første president, Kwame Nkrumah. Jeg kom frem til at tvangs- og avhengighetsrelasjoner som kommer av det internasjonale økonomiske og politiske systemet er helt sentrale for å forstå hvordan og hvorfor vestlige kriminalitetskontrollmodeller kan bli eksportert til – eller påtvunget – land i det globale sør, men jeg er samtidig kritisk til neokolonial teori og kommer med forslag til hvordan den kan forbedres, forklarer Stambøl.

Empiriske observasjoner i Sahel-regionen

Artiklene som vinner pris i Punishment & Society regnes som "original, rigorous, timely, and advances the field of punishment and society with sophisticated theoretical and or empirical breakthroughs". Kan du si noe mer om hva som er bakgrunnen for artikkelen du har skrevet?

– Artikkelen er hovedsakelig teoretisk, men utgangspunktet er empiriske observasjoner fra feltarbeidet jeg gjorde i Sahel-regionen i Vest-Afrika i 2017 og 2018. Det var en sterk anti-kolonial holdning blant folk. Sahel-regionen har blitt et av de viktigste stedene for internasjonal og spesielt europeisk intervensjon de siste ti årene, med formål om stabilisering og bekjempelse av terrorisme og transnasjonal kriminalitet – med en stor FN-operasjon, flere EU-operasjoner og ikke minst Frankrikes militære operasjon med over fem tusen soldater på bakken. Samtidig blir sikkerhetssituasjonen stadig forverret, og folks liv blir ikke bedre. Frankrike er den tidligere kolonimakten i Sahel-landene, og deres militære tilstedeværelse har blitt møtt med økende protester og anklager om neokolonialisme – i den grad at den franske ambassadøren ble kastet ut av Mali for noen måneder siden. Så bakgrunnen for artikkelen var å ta oppfatningene til folk i Sahel-regionen seriøst og som et utgangspunkt for å undersøke teori.

Bildet viser postdoktor Eva Stambøl sittende ved et bord foran et veggmaleri av Thomas Sankara.
Eva Stambøl i Bamako, Mali, foran et veggmaleri av Thomas Sankara, panafrikansk anti-kolonial teoretiker og Burkina Fasos tidligere president. Foto: Privat.

Feltarbeid i Colombia

Akkurat nå er Stambøl i Colombia for å gjøre feltarbeid til sitt nyoppstartede forskningsprosjekt «Criminalized Peace». Prosjektet undersøker hvorvidt den internasjonalt ledede kampen mot transnasjonal organisert kriminalitet understøtter eller undergraver fredsprosesser og hun skal ha fokus på situasjonen i Colombia og Mali. Hva er det neste du skal skrive om?

– Det vil nok handle om de colombianske fredsprosessene og implementeringen av fredsavtalen mellom Santos-regjeringen og FARC fra 2016 og hvordan internasjonale aktørers støtte til Colombias bekjempelse av organisert kriminalitet og narkotika har vært med å påvirke disse prosessene, samt fred og sikkerhet generelt, avslutter Stambøl.

Bildet kan inneholde: klær, panne, nese, kinn, leppe.
Postdoktor Eva Stambøl. Foto: Maud Hol / UiO.

Kontaktinformasjon:

Se også:

Av Maud Hol
Publisert 24. mars 2022 15:56 - Sist endra 15. sep. 2022 11:21