Hva mener den norske befolkning om det norske straffesystemet?

Politikere og debattører henviser ofte til befolkningens rettsoppfatning eller rettsfølelse som et argument for hardere straff. I en ny rapport får vi vite hva befolkningen egentlig mener om hvordan og hvor mye man bør straffe ulike former for kriminalitet.

For første gang siden 2010 har forskere kartlagt nordmenns rettsoppfatning. Forskningen bygger på svar fra over 80 000 respondenter i Norge.

Rapporten viser blant annet at det er stor nedgang i befolkningens straffevillighet sammenliknet med forrige undersøkelse, samt at nordmenn i stor grad har endret syn på bruken av fengselsstraff. Stadig flere ønsker nå alternativ straff til fengsel (Kilde: OsloMet).

Funnene har straffepolitiske implikasjoner

– Flere av våre funn har straffepolitiske implikasjoner, forteller Peter Scharff Smith, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).

– Når folk ønsker strengere straffer, gjør de ofte det på bakgrunn av manglende innsikt i det faktiske straffenivået og forskjellige typer lovbrudd kan fremkalle ganske forskjellige holdninger og følelser. Studien viser på denne måten at man som lovgiver må forholde seg nyansert og empirisk til befolkningens rettsoppfatning, samt ta høyde for at denne kan variere mellom ulike typer lovbrudd, utdyper Scharff Smith.

Professor May-Len Skilbrei ved IKRS har vært ansvarlig for gjennomføringen av den kvalitative delen av studien, og nevner spesielt syn på straff for voldtekt.

– Dette er et område hvor det foregår mye diskusjon akkurat nå, og hvor et viktig spørsmål er hva forholdet er mellom lovverket og folks syn på hva som er en riktig reaksjon. I studien fant vi at folk mente at voldtekt burde straffes hardt, men også at de ofte trodde at straffenivået er lavere enn det er. Dette reflekterer nok en generell misnøye med samfunnets evne til å straffeforfølge voldtekt, forteller Skilbrei.

Fra IKRS har også førsteamanuensis Fredrik Sivertsson bidratt i rapporten.

Presentasjon og lansering av rapporten

Prosjektet og rapporten er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og har vært et samarbeid mellom Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Forfatterne er Lars Roar Frøyland, Peter Scharff Smith, May-Len Skilbrei, Berit Johnsen, Ingrid Rindal Lundeberg, Fredrik Sivertsson og Kari Stefansen.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA er prosjekteier og administrerer prosjektet. Resultatene fra rapporten blir presentert torsdag 16. februar på OsloMet.

Se mer:

Av Maud Hol
Publisert 13. feb. 2023 14:55 - Sist endra 26. apr. 2023 20:39