Forskerne ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) har i flere tiår deltatt i offentlig debatt om samfunnets utstøtingsmekanismer, kriminalitet, politi og straff, og mange har bidratt med kunnskap som har gjort en forskjell for utviklingen av det norske samfunnet.
– Vi bruker jubileet til å se bakover, gjøre opp status og se framover, og inviterer til ulike typer arrangementer som vi håper vil nå mange, forteller professor og instituttleder Helene O.I. Gundhus.
Faglig program gjennom hele året
Hva skjer i 2024?
– Vi har satt sammen et spennende program som favner mange temaer, formidlingsformer og målgrupper. Instituttet er det eneste av sitt slag i Norge, og det gir oss et ansvar til å ivareta en bredde. Jeg er glad for at vi har satt sammen et program som reflekterer det, forteller professor May-Len Skilbrei.
Skilbrei sitter i arrangementskomitéen sammen med professor Kjersti Lohne, instituttleder og professor Helene Gundhus og seniorrådgiver Per Jørgen Ystehede. De ulike arrangementene er satt opp etter initiativ fra de ansatte.
Noen arrangementer, handler om fagutvikling og er kanskje mest aktuelt for personer som jobber med eller er spesielt interessert i kriminologi og rettssosiologi. Andre arrangementer handler om å skape dialog mellom fagutvikling og samfunnsliv ellers.
– Vi håper å friste folk som ellers ikke besøker universitetsarrangementer til å komme på våre arrangementer, forteller Skilbrei.
– Ellers er selvfølgelig alle studenter, både nåværende og tidligere, velkomne på våre arrangementer, forteller Gundhus.
Program
Mer empirisk kunnskap
Men hva skjedde for 70 år siden?
– For 70 år siden ønsket professor i strafferett Johs Andenæs å få mer empirisk kunnskap om kriminalitet, kriminalitetsbilde, og straffers og lovers virkninger. Han tok derfor initiativ til opprettelsen av Institutt for kriminologi og strafferett. Han var også instituttets første bestyrer, forteller Gundhus.
Instituttet har gått gjennom mange endringer i løpet av sin historie og i dag representerer instituttet et mangfoldig og levende akademisk miljø med fokus på både nasjonale og internasjonale problemstillinger.
Gundhus forteller at det nordiske kriminologimiljøet har vært spesielt viktig for utviklingen av faget. Det har stadig vært diskutert om kriminalpolitikk og kriminalitetsforebygging har noe særegent skandinavisk ved seg.
Fagene kriminologi og rettssosiologi har også utviklet seg over tid og i ulike spesialiserte retninger. Fokus på dyrs rettigheter har blitt et viktig tema, og grønn kriminologi har vokst fram i takt med klima- og miljøkrisen. Det samme gjelder flyktningers rettigheter i en global verden preget av krig og konflikter.
– Kriminologien tar opp i seg samfunnsproblemer, og vi undersøker om vi trenger nye begreper og teorier for å forstå det som skjer. Et historisk blikk kan også bidra med kunnskap om kontinuitet, ikke bare endringer og brudd, forteller Gundhus.
Jubileumsprogrammet finnes på instituttets nettsider og viser bredden i instituttets historie.
Et institutt med stor betydning
Fra 1954 og frem til i dag har instituttet bestått av ulike fagsammensetninger innenfor kriminologi, strafferett og rettssosiologi. Det var først da Institutt for kriminologi forente krefter med Institutt for rettssosiologi i 2000 at instituttet fikk sin nåværende organisasjonsform.
– Instituttet har vært sentrum for kriminologisk og rettssosiologisk fagutvikling i Norge, men er historisk en viktig bidragsyter til politiske debatter i samtiden, enten de handler om bruk av fengsel, «kvinnemishandling» eller graffiti, forteller Skilbrei.
Arbeidene til en rekke av instituttets ansatte har fått stor spredning og betydning, med navn som Nils Christie, Liv Finstad, Cecilie Høigård, Kjersti Ericsson, Thomas Mathiesen og Vilhelm Aubert.
Skilbrei forteller at instituttet har hatt et sterkt internasjonalt rennomme.
– Forskere fra instituttet var internasjonalt orientert mens mange forskere ellers i samfunnet holdt seg mest til norske forhold og til å skrive på norsk.
Den kriminologiske og rettssosiologiske forskningen ved Universitetet i Oslo har hatt langt større betydning i det norske samfunnet og i internasjonale fagdiskusjoner enn størrelsen på instituttene skulle tilsi.
– Forskerne har tilbudt kritiske perspektiver på institusjoner som mange tatt for gitt er gode og naturlige, og de har rettet oppmerksomhet mot fenomener og grupper som ofte er usynlige i samtiden, forteller hun.
De ulike instituttene har også hatt en viktig plass på Det juridiske fakultetet.
– Kriminologiens kritiske blikk på kriminalitet og kontroll, bidro til at faget ble mer selvstendig, og ikke bare en hjelpevitenskap for jussen, legger Gundhus til.