Professor i rettssosiologi, Kristin Bergtora Sandvik, har gjort en rettssosiologisk studie av den rettslige mobiliseringen for å redde Y-blokken.
– Det ligger en spenning i hvordan vi skal forstå kampen for Y-blokken, mener Sandvik.
Det meste av den offentlige samtalen rundt rivningen – og den akademiske litteraturen som undersøker denne – har vært løsrevet fra diskusjonene om håndteringen av 22. juli. Men som en av de sentrale forkjemperne for Y-blokken observerte, har bevaringskampen stått i spenn mellom kulturminne og åsted.
– Mitt argument er at mobiliseringen for å redde bygningen også handlet om en kamp for mer demokrati og åpenhet, forteller Sandvik.
Hun forteller at Y-blokken ble sett på som et modernistisk uttrykk for velferdsstatens verdier som solidaritet, rettferdighet og åpenhet. De politiske valgene som ble gjort for regjeringskvartalet beveget seg mot et ensidig søkelys på samlokalisering av departement og tjenester og sikkerhetshensyn.
– Selv om det mislykkes forkjemperne å bevare bygget, kan kampen allikevel sees som en viktig demokratisk markør, forteller hun.
Fakta:
Artikkelen «En ikonisk, men feilslått mobilisering – på tide å løfte blikket» er skrevet av professor Kristin Bergtora Sandvik og kan leses i antologien Lærdommer fra Y-blokken.