I valgemnet «Social Harm and Criminalization» vil studentene utforske forholdet mellom skade, makt og kriminalisering

Kriminalisering er ofte begrunnet med at handlingen medfører skade. Samtidig ser man at visse skadelige handlinger og praksiser ikke blir kriminalisert når de involverer aktører og institusjoner i maktposisjoner.

Bildet viser omslaget til 12 av pensumbøkene.

I valgemnet «Social Harm and Criminalization» vil studentene finne tekster både om filosofi og etikk, forteller faglærer Stefano Mazzilli Daechsel. Illustrasjon: Omslag av pensumbøker i KRIM2965/KRIM4965.

Våren 2024 starter det nye tverrfaglige valgemnet «Social Harm and Criminalization». I emnet skal studentene se på hvordan samfunn selektivt kriminaliserer visse typer skadelig adferd og tolererer andre. Emnet retter seg både mot bachelor- og masterstudenter.

– Kurset er en generell innføring i perspektiver på skadelige handlinger, også kjent som zemiologi, forteller fagansvarlig Stefano Mazzilli Daechsel.

Mens kriminologi vanligvis defineres som studiet av kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse, handler zemiologi om skadelig og belastende atferd i et bredt spekter av sammenhenger. Eksempler på dette kan være dyremishandling i industrielt landbruk eller de negative effektene gig-økonomien har på arbeidstakere.

Kriminologi beskrives ofte som et fag i skjæringspunktet mellom sosiologi, juss, historie og psykologi.

– Det samme kan sies om zemiologi som kombinerer kriminologi med etikk. I dette emnet ønsker jeg å utforske de filosofiske og etiske dimensjonene. Målet er å gi studentene en følelse av hvor viktig det er å kombinere innsikter fra ulike disipliner når man tenker på sosial skade, forteller Daechsel.

Daechsel forteller at zemiologi kan forstås som en videreføring og utvidelse av den kritiske kriminologiens ønske om å rette søkelyset mot mektige aktørers misbruk av makt, som for eksempel staten. Samtidig kan man tenke at zemiologien er så omfattende at den løsriver seg helt fra kriminologien.

– Personlig synes jeg det er vanskelig å forestille seg en zemiologi helt løsrevet fra kriminologien, men dét er et spenningsforhold som vil bli diskutert i løpet av kurset, forteller han.

Nye perspektiver på maktdynamikk

Faglæreren mener at det å studere sosial skade er spesielt relevant i vår tid. Mange av de største utfordringene og farene vi står overfor som individer og samfunn, faller utenfor kategorien kriminalitet. Klimaendringene er et eksempel på dette. Det skjer ting som er drevet av skadelige praksiser som involverer mektige aktører og institusjoner.

I emnet skal studentene reflektere kritisk over skadebegrepet og forstå grensene for de ulike perspektivene på sosial skade. Begrepet skade (social harm) i kriminologien og zemiologien har eksistert en stund, men det er gjort mye interessant arbeid på feltet de siste årene.

– Målet er å gi studentene en ny innfallsvinkel å analysere presserende problemstillinger ut fra, og utforske det komplekse forholdet mellom skade og kriminalisering, forteller Daechsel.

Eksperter på ulike temaer

Selv om det vil være en del innslag av kriminologisk litteratur, trenger du ikke å være student i kriminologi for å delta og forhåpentligvis ha glede av kurset. Emnet er relevant for alle som er interessert i nye perspektiver på problematiske maktdynamikker i samfunnet vårt.

– Kurset dekker et stort empirisk område, men har også en betydelig teoretisk dimensjon som jeg håper studentene vil finne tankevekkende, forteller Daechsel.

På kurset vil det først gis en innledende oversikt over sosiale skadeperspektiver og deres filosofiske grunnlag. Deretter skal man se på spesifikke empiriske kontekster for å studere skadeperspektivene in action.

I tillegg til Daechsel, vil stipendiatene Thomas Duke Labik Amanquandor, Martine S.B. Lie og Rose Boyle, samt postdoktor Martín H. Di Marco, undervise i emnet. Alle fem er ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og bringer inn hver sine perspektiver til emnet.

– Med tanke på hvor mange ulike kontekster det er snakk om, var det umulig for meg å undervise alle øktene selv. Heldigvis gjorde mangfoldet av forskningsinteresser ved instituttet det enkelt å sette sammen et team av eksperter som har arbeidet med perspektiver på sosial skade i sitt eget arbeid, forteller Daechsel.

– Tilfeldigvis er vi også alle forskere i en tidlig fase av karrieren. Det betyr at studentene vil bli godt eksponert for nye forskningsperspektiver.

Se også:

Fakta:

Våren 2024 starter det nye tverrfaglige valgemnet «Social Harm and Criminalization» (KRIM2965/KRIM4965). Emnet undersøker hvordan samfunn selektivt kriminaliserer visse typer skadelig adferd og tolererer andre. Emnet tilbys ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og retter seg mot bachelor- og masterstudenter. Fristen for å melde seg opp er 1. februar. Alle forelesningene vil være på engelsk.

Av Maud Hol
Publisert 22. jan. 2024 14:59 - Sist endra 19. feb. 2024 22:19