Instituttet er Noregs einaste fagmiljø for forsking og utdanning i kriminologi og rettssosiologi. Me er eit nytenkjande, forskingssterkt og internasjonalt orientert miljø som forvaltar fire studieprogram med ein administrasjon som tilbyr både studie- og forskarstøtte.
Instituttet har ein årseining, eit bachelorprogram, og eit masterprogram i kriminologi, og eit masterprogram i rettssosiologi. Me har cirka 300 studentar ved programma våre og i tillegg tek mange studentar enkeltemne hos oss. Vidare underviser og rettleier våre tilsette i ph.d.-utdanninga. Vel 20 av kandidatane på Det juridiske fakultets ph.d.-program er knytt til instituttet.
Undervisinga omfattar eit breitt spekter av ulike fagområde og faglege fordjupingar. Instituttet tilbyr studentaktive læringsformer, og emna gir studentane læringsutbytte i akademiske, sosiale og digitale ferdigheiter.
Instituttet er også vertsinstitusjon for det studentdrevne rettshjelptilbudet Jussbuss.
Tilsette
Instituttet har 47 tilsette med 12 professorar, 5 administrative, 12 stipendiatar, 12 postdoktorar/andre mellombelse og 6 vitskaplege assistentar. Instituttet har òg 10 emeriti.
Eit mangfaldig institutt
Kriminologi og rettssosiologi er to fag som på kvar på sin måte grankar samfunnet og sosiale forhold med fokus på kriminalitet, kontroll, avvik, strafferettslege normer, rettslege institusjonar og funksjonane til rettssystemet.
Kriminologi og rettssosiologi er sjølvstendige forskingsfelt og undervisningsfag, men tilsette blir òg rekrutterte frå fag som historie, sosiologi, psykologi og freds- og konfliktstudiar.
Instituttet har eit internasjonalt miljø innan kriminologi og rettssosiologi. Me forskar på norske så vel som globale spørsmål, har fleire store forskingsprosjekt med internasjonale partnarar, og rekrutterer internasjonalt. Me har òg fleire samarbeidsavtalar med utanlandske universitet på utdanningssida, og me legg til rette for at studentane kan dra på utveksling.
Instituttet bruker både norsk og engelsk som arbeidsspråk.
Forskingsverksemd
Forskingsverksemda ved instituttet består av individuell forsking og samarbeid i forskingsprosjekt, forskargrupper og faggrupper.
Det meste av forskinga som går føra seg er grunnforsking finansiert over basisfinansieringa. I tillegg kjem eksternfinansierte prosjekt mellom anna finansiert av Forskningsrådet og Nordic Research Council for Criminology (NSfK).
For tida har me òg to prosjekt finansierte av Det europeiske forskingsrådet (ERC).
Formidlingsverksemd
Mykje av forskinga til instituttet rettar seg mot fagfellar og forskarsamfunnet. Typiske publikasjonsformer er artiklar, bøker, rapportar og deltaking på konferansar. Fleire av forskarane skriv òg lærebøker. Nokre av forskinga blir òg formidla til forvaltninga, offentleg sektor og andre som kan ha nytte av forskinga vår.
Forskinga til instituttet blir òg formidla til eit allmennrettet publikum via kronikkar, lesarinnlegg, bloggar, podkast, intervju, foredrag, leksikonartiklar, dokumentarar og sosiale medium.
Av meir alternative formidlingsformer har enkelte forskarar òg brukt teikneseriar, film og dans i formidlingsarbeidet sitt.
Ein stor del av publikasjonane til forskarane blir registrerte i Cristin som er eit nasjonalt forskingsinformasjonssystem. Artiklar i norske aviser blir ofte fanga opp av Retriever som driv med medieovervaking og medieanalyse.
Populære fag
Kriminologiske og rettssosiologiske emne er blant dei mest populære ved Universitetet i Oslo. I 2023 var det totale talet på søkjarar på kriminologi eller rettssosiologi 7074, der 1362 hadde kriminologi eller rettssosiologi som fyrsteval.
Det går til ein kvar tid ca. 60 studentar på masterprogramma og omtrent 240 på bachelor og årseining ved IKRS.