Når overgrep mot barn fotograferes eller filmes, og bildene lastes opp på nettet, er det i dag nesten umulig å fjerne dem helt igjen.
Bildene kan lastes ned og distribueres på stadig nye nettadresser, og kopier av bilder lages og spres automatisk til ulike steder på nettet.
Automatisk kopiering og spredning av filer gjøres av en rekke teknologier og tjenester, og formålet er å gjøre kommunikasjon på nettet raskere og mer effektivt.
Men en bivirkning av dette er at overgrepsbilder kan bli liggende lenge på nettet selv om de er slettet fra den opprinnelige nettsiden eller harddisken.
Høyesterett har kalt mangelen på sletting av slike kopier for ”en livsvarig krenkelse” av barna det går utover.
- Vi har stadig databeslag med overgrepsbilder, og i dag inndras datautstyret, mens det politiet virkelig bør gjøre er å inndra datafilene, sier Inger Marie Sunde. Hun har skrevet doktoravhandling ved Institutt for offentlig rett, UiO, om jussen rundt inndragning av overgrepsbilder.
- Bør settes i gang snarest
Sunde har tidligere vært førstestatsadvokat og leder av Politiets datakrimsenter ved ØKOKRIM, hvor hun jobbet mye med både overgrepsbilder og hacker-saker.
Hun har undersøkt om straffelovens bestemmelser om inndragning kan brukes for å inndra datafiler - og om inndragningen kan gjøres automatisk.
Avhandlingen hennes konkluderer med at det er hjemmel i dagens regler for å kreve inndragning av datafiler, og at denne praksisen bør settes i gang så snart som mulig.
Les hele saken på Forskning.no