Boka ”Cosmopolitan Justice and its Discontents” er en erkjennelse av forskningens behov for å reflektere over institusjoner som skal sikre respekt for rettsstaten, menneskerettigheter og sosial rettferdighet, sier Cecilia Bailliet. Kosmopolitisme er ifølge Bailliet en filosofisk, etisk og vitenskapelig retning som har som mål å overskride nasjonale grenser og et statssentrert syn på samfunnet og rettferdighet.
Bailliet og medredaktør Katja Franko Aas har fått forskere med ulik faglig innfallsvinkel til å presentere sitt eget syn på kosmopolitisme. I boka framstilles juridiske, moralske, institusjonelle, identitetsmessige, og kommersielle perspektiver på kosmopolitisme. Bidragene utfordrer klassiske forestillinger om kosmopolitisme og søker å utvikle teoretiske og empiriske tolkninger.
Kosmopolitisme i lys av Globalisering
Kosmopolitisme kan ikke diskuteres uten å dra veksler på globalisering. Globaliseringen har økt avhengigheten mellom folkeslag, men også selvsagt gitt endrede maktforhold, sier Bailliet. Kosmopolitisme kan sees både som en globaliserende kraft, og som et forsøk på å endre noen av de sykdommer som nyliberalismen produserer. Heri ligger også den iboende dualitet av kosmopolitiske og andre universelle prosjekter, deres demokratiske potensial og hegemonisk undertoner, forteller Bailliet.
Nye sikkerhetsproblemer
Grenseoverskridende sikkerhetsproblemer, eksempelvis terror, har gitt nye maktforhold og derfor også nye utfordringer i sikkerhetspolitikken. Det samme gjør endrede regimeforhold i Nord-Afrika og Midtøsten. Nye institusjoner kan være løsningen på endrede maktforhold, tror Bailliet. Migrasjon etter krigshandlingene i Libya er en aktuell problemstilling som viser behovet for institusjoner som kan håndtere konflikter som oppstår.
Ny økonomisk verdensorden
Cecilia Bailliet mener at endringene i verden krever nye institusjoner. Foto: UiO, fotograf Terje Heiestad
Framveksten av nye store økonomier og finanskrisen er også eksempler på at det er behov for en evaluering av dagens institusjoner som styrer økonomiske forhold mellom stater. Endringene er så drastiske at tidligere organisering ikke lenger er treffende nok. Bailliet mener at det må komme nye institusjoner eller at værende institusjoner må evne å endre seg slik at de tilpasser seg dagens virkelighet.
Kompleks bilde representert i de ulike kapitlene
Kapitlene i denne samlingen samler en rekke fordeler og ulemper å male en kompleks og intrikat bilde av moderne forsøk på å skape rettferdighet i en globalisert verden. De tar opp juridiske, filosofiske, teoretiske og empiriske aspekter av kosmopolitiske rettferdighet.
I boka presenteres undersøkelser av skiftende form av suverenitet og det sivile samfunn så vel som transnasjonale funksjoner av politiske og rettslige institusjoner i tider med forandring. Med hensyn til juridisk analyse av kosmopolitisme, omhandler kapitlene virkningen av suverenitet og det sivile samfunn i sine ulike manifestasjoner, rollen som individer, og forholdet og grensene mellom samfunnsplikter og en "plikt" å støtte globale institusjoner.
Bailliet peker på dilemmaer knyttet til utplassering av amerikanske væpnede styrker i utlandet i sikkerhet oppdrag fra perspektivet til institusjonelle kosmopolitisme. Franko Aas bruker eksempel på Europas grenser, og grensen politiarbeid å argumentere for at grensene er ikke bare en kilde til avgrensning, men også av pan-europeisk solidaritet og integrasjon.
Boka utforsker også begrepet kommersiell kosmopolitisme. Hvordan regulerer vi markedet og bedrifter når regjeringer synes å bli stadig ute av stand til å gjøre det? Forfatterne søket om vi må kosmopolitiske prinsipper å understreke folkeretten og institusjoner for å vurdere dem å produsere kosmopolitisk rettferdighet?
Malcolm Langford forteller i sitt kapitel historien om hvordan kosmopolitisme nedenfra ("verdens første globale internett og street kampanje") hindret utviklingen av en multilateral avtale investering på slutten av 1990-tallet, men igjen på plass en desentralisert, fragmentert system. Noen løsninger kan finnes i mindre skala, i stedet for formelle, grand "global design", for eksempel Rådet for etikk i den norske pensjonsfondet (presentert i Andreas Føllesdahl's kapittel), og forestillingen om hverdagslige kosmopolitisme diskutert i epilogen av Thomas Hylland Eriksen.