Gamle stridigheter rundt bruk av Nilen kan snart være løst

For oss som bor i et land med overflod av friskt vann er det uvirkelig å tenke seg at mennesker som bor ved en av verdens største elver likevel mangler vann.

Friskt vann har vært og er grunnlaget for vår eksistens gjennom alle tider og er en naturressurs ingen kan unnvære.  Allikevel lever millioner av mennesker i Afrika under levekår hvor friskt vann er en begrenset ressurs. Paradoksalt nok lever flere av disse ved Nilens bredder.

Nilens løp

Nilen er med sine pluss-minus 6800 km likevel enorm, og er en av verdens desidert lengste elver. Den består av to hovedkilder. Den hvite nil kommer fra Uganda og Rwanda. Den blå nil kommer strømmende ned fra høylandet i Etiopia. Denne er størst, hele 84 prosent av Nilens vannmengde kommer fra Etiopia. Elvene møtes ved Khartoum i Sudan.

Nilen reiser gjennom kolossale avstander fra sitt utspring i "Equatorial Plateau" og det etiopiske høylandet ned deltaet i Egypt, presser seg frem gjennom varierte landskap og like varierte værforhold,  hvor vannføringen påvirkes av endringer i klima, tilbakevendende tørke, oppvarming og fordampning.

Uenighet om bruk og fordeling

Elven er en naturressurs som eies i fellesskap av ti land, snart elleve med sør-Sudan: Egypt, Sudan, Eritrea, Etiopia, kenya, Uganda, Rwanda, Burundi, Tanzania og Congo. Samlet bor det omtrent 420 millioner mennesker i regionen. Sudan og Egypt har vært ivrigst til å utnytte elven økonomisk, gjennom etablering av jordbruk og industri og gjennom generelt forbruk.  Dette har påvirket utviklingsmønsteret betydelig i landene. 

- Det er mange og komplekse årsaker til sult og tørstkatastrofer i deltaet, og uenighet rundt rettighetene til og fordeling av Nilsens vann er en av de største årsakene, forteller Tadesse Kassa Woldetsadik.
Han har skrevet doktorgrad om rettighetene til vannet i elven i lys av gamle traktater og nyere internasjonal lovgivning om bruk av vannressurser. I avhandlingen “Reflecting on treaty regimes and customary rules of international water courses law providing for utilization of the Nile River basin water resources” beskriver han hvordan strid om hvordan vannet skal fordeles og bygging av dammer i øvre deler av Nilen påvirker livet til mange millioner mennesker.

Gamle traktater har hindret bruk

- Gamle traktater fra 1900-tallet har frem til nå regulert eierskap og retten til bruk av Nilens vann for landene og menneskene som bor langs elvens bredder.  På grunn av disse gamle avtalene har mennesker som bor i nærheten av vannressursene øverst i Nilen blitt hindret fra å bruke ressursene for sine behov, selv om vannet er i området. Landene som ligger øverst kjemper imidlertid mot disse gamle ordningene og vil bruke vannressursene til å utvikle sine egne områder sosialt og økonomisk. Inngrep som landene langs den øvre delen av elva foretar seg, påvirker imidlertid tilgangen på og mengden vann lenger nede.  Dette bedrar til diplomatiske og juridiske konflikter landene i mellom, forteller forskeren.

- Jeg prøver i avhandlingen å forklare hvilke land som har hvilke rettigheter under Internasjonal Public Law. Avhandlingen belyser eksiterende traktater og deres status, og hvilke spesifikke rettigheter landene vil få etter prinsippene for International Water Resources Law.

Ikke gyldige lenger

- Det viser seg at de fleste traktatene ikke er gyldige lenger og at deltaets fremtid er avhengig av internasjonal lovgivning og prinsippet for ”Equitable utilization” (rettferdig bruk) som internasjonal lovgivning om bruk av vannressurser omtaler.  Elvens grenser og hva ”Equitable utilization” av elven innebærer for landene ved Nilen må imidlertid defineres i fellesskap av statene, forteller Woldetsadik.

Snarlig løsning?

- Hvor realistisk er det at statene når frem til en enighet om dette?

- Det er veldig realistisk! Dette er også den eneste muligheten ut av den vanskelige situasjonen landene har satt seg i gjennom det gamle traktatregimet. Forhandlingene mellom statene om felles bruk av Nilens basisressurser er kommet langt, og statene skal snart konkludere på basis av regler og prinsipper fra “Water Resources Law”.  Det gjenstår imidlertid å definere hva reglene og prinsippene skal bety i praksis for landene i deltaet. Min oppgave har vært å definere disse så konkret som mulig tilpasset situasjonen i deltaet rundt Nilen.

Hederlig omtale

Tadesse Kassa Woldetsadik kommer selv fra Etiopia. På stipend fra Universitetet i Oslo har han skrevet avhandlingen “Reflecting on treaty regimes and customary rules of international water courses law providing for utilization of the Nile River basin water resources”som fikk meget hederlig omtale under disputasen ved Det juridiske fakultet i juni.

 – Dette er en internasjonal forsker som har skrevet om et viktig internasjonalt tema og har fått en god bedømmelse. Dette er noe vi kan være stolte av, forteller forskningsdekan ved fakultetet Inger Johanne Sand i etterkant av disputasen.

Tadesse Kassa Woldetsadik drar i høst tilbake til Etiopia for å jobbe som forsker og underviser ved universitetet i Addis Abeba.


Saken er også publisert på Forskning.no