Statlige tilsyn kan kontrollere privatpersoner og virksomheter, men er ikke underlagt samme krav til rettssikkerhet som politi og domstoler. (Illustrasjonsfoto: Morten F. Holm / SCANPIX)
Tollvesenet, Konkurransetilsynet, miljømyndighetene og en rekke andre tilsynsmyndigheter kan gripe inn i folks og virksomheters hverdag.
Det gjør de ved å gjennomføre kontroller og inspeksjoner, ta beslag, ilegge store gebyrer, eller ved andre reaksjoner.
Noen av disse reaksjonene har klare likhetstrekk med straff.
En ny, norsk rettsvitenskapelig avhandling tyder på at hensynet til rettssikkerheten ikke er tilstrekkelig vektlagt i takt med at tilsynene får nye oppgaver og videre fullmakter.
- Andre formål
Statlige tilsyn er ikke underlagt samme krav som politi og påtalemyndighet når det gjelder rettssikkerhet, påpeker Marius Stub i sin ferske doktoravhandling som forsvares ved Universitetet i Oslo (UiO) denne uka.
- Her er det behov for å se på regelverket en gang til. I dag ilegger man straffeliknende sanksjoner etter en prosess som er utformet med andre formål for øye, sier Stub til forskning.no.
Han har arbeidet med avhandlingen som stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved UiO. Juristen har tidligere vært ansatt i Justisdepartementets lovavdeling, og arbeider nå hos Regjeringsadvokaten.
Vide fullmakter
Stub tar for seg hvilke regler som gjelder for tilsynenes adgang til å foreta undersøkelser og beslag, og sammenligner med tilsvarende regler for politi og påtalemyndighet.
- Reglene om kontroll i tilsynssaker er nokså forskjellige fra reglene om bruk av tvangsmidler under etterforskning av straffesaker, fastslår han.
Hensynet til rettssikkerhet setter ikke de samme begrensningene for tilsynene.
Tilsynsmyndighetene har videre hjemler enn politiet, og kan for eksempel i stor grad gjøre undersøkelser og beslag uten at det må foreligge mistanke om ulovligheter. Det kreves heller ikke forhåndsgodkjenning fra en domstol.
Politiet kan på sin side ikke gripe inn før det foreligger mistanke, og ransaking krever i de fleste tilfeller samtykke fra retten.
Uten mistanke
For eksempel kan skattemyndighetene gjennomføre bokettersyn uten mistanke om at det har skjedd noe straffbart.
Skattemyndighetene kan deretter velge å anmelde forholdet og gi opplysninger videre til politiet. Dette vil være aktuelt i tilfeller der man har avdekket straffbare forhold.
Politiet kan så bruke de samme opplysningene som bevis i sin etterforskning.
Dette kan paradoksalt nok være opplysninger som politiet selv ikke ville hatt anledning til å hente inn.
Bør begrenses?
Tilsvarende forhold kan gjelde for mange av de andre tilsynsmyndighetene.
- Dagens regler åpner for omgåelse, sier Stub til forskning.no.
Han mener det er grunn til å spørre om dagens adgang til å utveksle opplysninger på denne måten bør begrenses.
Også på andre områder enn undersøkelse og beslag er regelverket helt forskjellig. For eksempel kan du som siktet i en straffesak nekte å uttale deg til politiet.
I motsetning til dette har du i utgangspunktet opplysningsplikt i forhold til tilsynsmyndighetene.
Viktige oppgaver
De statlige tilsynene har viktige oppgaver når det gjelder liv og helse, miljø og en hel rekke andre viktige samfunnshensyn.
Når det gjelder sikkerhet for at maten ikke er skadelig eller at flyene ikke skal dette ned, vil ofte hensynet til den enkeltes rettssikkerhet komme i annen rekke.
De fleste vil være enige i at det må være adgang til å gripe inn raskt når liv og helse står i fare. Men svaret er ikke like opplagt når det gjelder eventuelt straff i etterkant.
Straffer selv
Som regel ender en tilsynssak ikke med anmeldelse og straff i vanlig forstand. I stedet kan tilsynene selv ilegge noe som ligner mye på straff, men som formelt heter tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr.
Disse gebyrene kan komme opp i millionklassen og kan i praksis ramme like hardt som en bot.
Les hele artikkelen på Forskning.no
Forsidefoto: Colourbox.com