- Norsk miljørett kjennetegnes av rettsregler som er spredt ut over flere ulike sektorlover. Dette gjør miljøforvaltningen fragmentert og lite helhetlig, og skaper problemer for vern av økosystemet, som må betraktes som en helhet, sier Froukje Maria Platjouw.
Forrige uke la Platjouw fram resultater fra sin doktorgradsavhandling «Environmental law & The Ecosystem Approach: The Effects of Fragmentation and Discretion on the Realization of the Ecosystem Approach” på stipendiatsamlingen til Forskningsrådets program Miljø 2015.
Hovedmålsettingen med prosjektet, som blir ferdig i april neste år, er å analysere samt skaffe ny innsikt om hvordan rettssystemet som helhet virker for å beskytte miljøet og økosystemet.
Platjouws hypotese er at fragmentering og en stor grad av skjønnsmessighet i lovgivningen gjør det vanskelig å realisere en økosystemtilnærming i miljøforvaltningen i Norge. Dette gjelder ikke minst oljevirksomheten i Nordsjøen, som er et av Platjouws tre casestudier.
Åpent for avvik
Naturmangfoldloven, som trådte i kraft i 2009, er den viktigste loven for bevaring av norsk natur og økologisk mangfold. Økosystemtilnærming i forvaltning av miljøet har mer og mer gjort seg gjeldende i de senere årene ut i fra tanken om at økosystemet er en helhet som må sees i sammenheng.
Denne tenkningen kommer til uttrykk i paragraf 10 i loven: ”En påvirkning på et økosystem skal vurderes ut i fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”.
Inkludering av begrepet i et rettslig bindende dokument er et steg i riktig retning, men garanterer ikke realisering av en økosystemtilnærming i praksis. En begrensende faktor er at naturmangfoldloven bare gjelder til 12 nautiske mil utenfor fastlandet.
Økosystemtilnærmingen og føre-var-prinsippet er prinsipper som likevel skal gjelde i norske farvann utover de 12 nautiske milene, «så langt det passer», som det står i loven. Et annet hinder ligger i at prinsippene er åpne for avvik, ikke bare gjennom skjønn i selve naturmangfoldloven, men også gjennom skjønn i sektorlovgivningen.
Naturmangfoldloven er en sektorovergripende lov, og i praksis er det sektormyndighetene som må avveie de forskjellige hensyn og bestemme hvilke interesser som skal prioriteres.
- I Norge finnes det ingen reell beskyttelse av Nordsjøområdet, det er i praksis opp til beslutningstagerne å ta de endelige avgjørelsene fordi loven er nokså åpent formulert. Når et område først er åpent for petroleumsvirksomhet, og plan for utbygging og drift er godkjent, er det veldig usannsynlig at oljen ikke skal utvinnes i det området, sier Platjouw.