Juridisk litteratur er juridiske tekster som for eksempel bøker og artikler skrevet av akademikere. De gir ofte et bilde av hvordan retten er på et område og fremhever viktige spørsmål som det kan være nyttig for dommeren å være klar over. I noen tilfeller velger kanskje dommeren å vise til juridisk litteratur når vedkommende skriver avgjørelsen sin, eller så kan litteraturen fungere som et oppslagsverk og utgangspunkt hvis vedkommende vil lese seg opp på et rettsområde.
Det har blitt gjentatt flere ganger i folkeretten at juridisk litteratur pleide å være en viktigere rettskilde enn det den er i dag. En ny studie fra Universitet i Oslo støtter denne påstanden. Sondre Torp Helmersen har undersøkt praksis fra Den internasjonale domstolen (International Court of Justice) for å ta rede på hvilken rolle juridisk litteratur spiller som rettskilde i folkeretten i dag.
- Ved å undersøke hvordan juridisk litteratur siteres i rettspraksis fant jeg, som forventet, at juridisk litteratur jevnt over har liten betydning som rettskilde i folkeretten, sier Helmersen. Likevel er det forskjeller, for eksempel er det forfattere som har en spesiell stilling og det er enkelte dommere som bruker juridisk litteratur mer aktivt enn andre.
Selv om juridisk litteratur ikke vises til i like stor grad som tidligere, fremhever Helmersen at litteraturen også har en mer uformell rolle. Juridisk litteratur er for eksempel kilder til informasjon og kommunikasjon.
– Denne mer uformelle rollen mener jeg er svært viktig i praksis, selv om dette er vanskelig å måle eller undersøke. Gjennom juridisk litteratur utveksles tanker og idéer mellom forskere og praktikere. Dessuten kan man spare mye tid på å starte med litteraturen når man undersøker et rettsspørsmål.
Nyttig lesing for advokater
For advokaten som forbereder en sak som skal opp for Den internasjonale domstolen kan det være nyttig å sette seg inn i studien. Her kan vedkommende både se hvilke dommere som er mest mottagelige for argumentasjon basert på juridisk litteratur og se hvilke forfattere som ser ut til å ha størst innvirkning på domstolen.
Studien er likevel ikke bare relevant for advokatene som skal møte for retten. Den reiser også spørsmål om siteringspraksisen i Den internasjonale domstolen er normativt holdbar. Reglene sier at dommerne skal anvende juridisk litteratur, men hvordan dette skal gjøres i praksis er det ikke enighet om. Helmersen anbefaler at dommerne er mer åpne om når de anvender juridisk litteratur. Da vil domstolens brukere få vite mer om hvordan dommernes beslutningsprosesser egentlig foregår, noe som bidrar til økt rettssikkerhet.
Et spørsmål om legitimitet
Per i dag er de mest siterte forfatterne fra Vest-Europe og USA, og særlig fra Storbritannia. For at folkeretten skal være global fremhever Helmersen at det nødvendig med et bredere geografisk tilfang av forfattere som dommerne kan bygge på.
- Domstolens medlemmer skal være fra alle fra verdensdeler, og dette er viktig for domstolenes legitimitet.
Argumentet har overføringsverdi til litteraturen som domstolen konsulterer når den avgjør saker. Det er imidlertid et faktum at mye folkerettsforskning foregår i vestlige land, noe som sannsynligvis påvirker hva slags litteratur som er tilgjengelig og relevant for dommerne.
Dommeren avgjør selv hvilken litteratur vedkommende anser som relevant når dommen skal skrives, og har selv et ansvar for å oppdatere seg på litteratur fra forskjellige fagmiljøer. For at Den internasjonale domstolen skal fortsette å være internasjonal er det likevel viktig at både dommernes kildetilfang utvides og at fagmiljøer utenfor Vest-Europa og USA styrkes på den internasjonale arenaen.
Referanser
Sondre Torp Helmersen (2018): The Application of Teachings by the International Court of Justice, doktorgradsavhandling som Helmersen skal forsvare for graden ph.d. 26. juni 2018 ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.