Fred – et tvetydig og mangefasettert begrep
Selv om de fleste har en forståelse av begrepet fred, er det folkerettslig sett et tvetydig konsept som har variert med historisk epoke, kultur, institusjoners og sivilsamfunnsgruppers bruk og akademiske tradisjoner. Det finnes ingen omforent definisjon av begrepet. Videre har folkeretten hatt beskyttelse av menneskerettigheter som primært interessefelt. – Det har ført til at fred som et offentlig gode og overordnet mål for folkeretten har blitt neglisjert, sier professor ved Institutt for offentlig rett, Cecilia Bailliet.
Bailliet har nylig kommet tilbake etter et år ved Fredsuniversitetet i Costa Rica hvor hun har forsket på Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolens bidrag til fred. Hun har i tillegg redigert «Research Handbook on International Law and Peace», der fremragende forskere har blitt bedt om å reflektere rundt hvordan deres fagområde har en forbindelse til fred.
- Håndboka er et forsøk på å fylle tomrommet som er skapt i folkerettslitteraturen ved å diskutere hvordan fred kan forstås i dag og å oppfordre til videre forskning på feltet. Bokens forfattere støtter et syn om at fredsrett ikke bare er retorisk, men materiell, sier Bailliet
- Jussen har blitt fragmentert og forskere blir eksperter på hvert sitt tekniske fagområdet. Dette kan gjøre det vanskelig å se sitt felt som en del av en større helhet. Vi har derfor bedt forskere fra et bredt utvalg fagdisipliner om å svare på hvordan deres felt henger sammen med fred, fortsetter hun.
- Kort fortalt diskuterer forfatterne hvordan bærekraftig fred kan oppnås gjennom internasjonale og nasjonale institusjoner og regimer, blant annet menneskerettigheter, handel, investering, miljø, cybersikkerhet, flyktninger, atomnedrustning, bærekraftig utvikling og kjønn. På denne måten bidrar boken til et bredere fokus enn det tradisjonelle synet på fred i forbindelse med konfliktløsning, sier Bailliet.
Mål om å forandre juridisk forskning
Håndboka inneholder bidrag fra ledende forskere fra UiO og PRIO, primært med en tilknytning til norske og svenske forskningsinstitusjoner. Bokas forord er skrevet av menneskerettighetsekspert og tidligere PRIO-direktør, Asbjørn Eide, som trekker linjene fra FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 til Parisavtalen fra 2015.
Boken sporer utviklingen av fred fra «fredelig sameksistens» under freden i Westphalia gjennom Bandung-konferansen til FNs erklæring om rett til fred. Den diskuterer kvaliteten på fred som mål og som et middel gjennom analyse av plikten til å forfølge fredelig tvisteløsning, potensiell sammenstøt med «Security» og koblingen mellom menneskerettighetsbrudd og vold. Den har innovative kapitler om funksjonen til tvisteløsningsmekanismen i WTO, som er betimelig gitt den nåværende konteksten av handelskriger. Den adresserer også viktigheten av avskaffelse av atomvåpen på et tidspunkt for et fornyet atomvåpenkappløp. I tillegg inneholder boken kapitler som omhandler viktigheten av å garantere fred i hjemmet og i forhold til å beskytte utsatte personer, som kvinner, barn og flyktninger. Den gjennomgår utfordringene med «fact finding», overgangsrettsmekanismer, konstitusjonelle mekanismer og internasjonale domstoler i situasjoner etter konflikt. Til slutt diskuterer den «cyberpeace» som den siste grensen for det internasjonale samfunnet. Antologien avsluttes med en epilog fra professor og dekan ved Fredsuniversitetet i Costa Rica, Juan Carlos Sainz-Borgo der han reflekterer over jusutdanningens rolle i å fremme fred. Dette siste har opptatt Bailliet,.
- Folkerettslig undervisning, litteratur og forskning har i stor grad fokusert på tillatte grenser for bruk av makt, retten til selvforsvar, terrorbekjempelse osv. På denne måten har vi som utdanningsinstitusjoner fremmet et voldsnarrativ, som videre har ført til at vi har normalisert vold om folkerettslig akseptabelt gjennom vår undervisning. Jeg laget derfor et nytt fag på masternivå hvor jeg kunne undervise i fred, ikke vold, sier Bailliet.
Bailliet etablerte faget «The Right to Peace» høsten 2012, som har som mål å utforske det normative rammeverket og det sentrale komponentene i retten til fred. Gjennom undervisningen blir studentene bedt om å reflektere rundt hvordan vi som samfunn aktivt kan skape fred.
- Håndboken blir ikke bare pensum i faget, det var studentene selv som ba om å få en slik bok. Generelt har jeg opplevd mye entusiasme fra studentene. De opplever at faget lærer dem hvordan jussen kan brukes som et redskap til å skape en bedre verden.
Lanseres under Oslo Peace Days
Den tverrfaglige forskergruppen Menneskerettigheter, væpnede konflikter og loven om fred og sikkerhet ved Juridisk fakultet arrangerer boklansering i samarbeid med Senter for menneskerettigheter og PRIO. Lanseringen skjer i forbindelse med Oslo Peace Days. Politikere, praktikere, studenter, forskere og generelt interesserte er invitert til å delta. Les mer om og meld deg på arrangementet her.