Prøveforelesning
Se informasjon om prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
Professor Ann Numhauser Henning, Lund, 2. opponent
Professor Asbjørn Kjønstad, Oslo (leder)
Professor Jens Kristiansen, København, 1. opponent
Leder av disputas: Prodekan for forskning Inger-Johanne Sand
Veileder: Professor Kirsten Ketscher, professor Henning Jakhelln
Sammendrag
Avhandlingens tema er deltidsarbeid og diskriminering. Retten til å ikke bli diskriminert på grunn av kjønn er en grunnleggende menneskerett som i norsk rett følger av likestillingsloven og FNs kvinnekonvensjon. For å hindre at deltidsarbeidende diskrimineres, må et dobbelt perspektiv legges til grunn. Diskriminering må hindres på det individuelle plan. Samtidig er Norge forpliktet etter FNs kvinnekonvensjon artikkel 5a til å arbeide for å endre de strukturelle forhold som fører til stereotypiske kjønnsroller, noe som deltidsarbeid må sies å være et utslag av. Med de strukturelle forholdene menes de underliggende normene som fører til den kjønnsdelte virkeligheten. I avhandlingen foretas en rettslig analyse av saker om ulike problemstillinger i forbindelse med deltidsarbeid. Følgende materiale analyseres: norsk rettspraksis, tvisteløsningsnemndas praksis og likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, forvaltningspraksis, EF-domstolens praksis, samt en gjennomgang av Norges landrapporter til FNs kvinnekomité og kvinnekomitéens gjennomgang og oppfølgningsspørsmål til rapportene.
Av alle sysselsatte i Norge utgjør de deltidsansatte ca 25 %. Deltidsarbeid er i det vesentlige utført av kvinner, og hele 43 % av alle sysselsatte kvinner arbeider deltid. Statistikk om deltidsarbeid avdekker en kjønnsdelt virkelighet som gjenspeiles i utdanningsvalg allerede på videregående nivå, og som viser seg i et kjønnsdelt arbeidsmarked med typiske ”kvinneyrker ”og ”mannsyrker”.
Ettersom deltidsarbeid i det vesentlige utføres av kvinner, er det naturlig å anvende en kvinnerettslig metode – som i denne sammenheng vil si at det åpent erkjennes at det handler om en kjønnet virkelighet. Kjønnsperspektivet trekkes derfor med i den rettslige analysen. I tilegg er kvinnerettslig metode åpen på at de grunnleggende menneskerettslige verdiene frihet, integritet og verdighet skal sikres det enkelte individ. Det provoserende spørsmålet er hvor fritt våre frie valg egentlig er når vi lever med slike sterke normer omkring kjønnsrollene at det styrer menn og kvinner inn i ulike utdannings- og arbeidslivsløp. Deltidsarbeid vil alltid være praktisk for noen i ulike perioder av livet. Spørsmålet er hvorfor det ikke er jevnere fordelt mellom kvinner og menn?
Forfatteren konkluderer med at den rettslige sammenhengen mellom vernet på individuelt og strukturelt grunnlag må styrkes. Parallelt med at det arbeides for å sikre en gjennomføring av det rettslige vernet mot diskriminering på individuelt grunnlag, må det rettslige arbeidet for å endre de strukturelle forholdene styrkes. Endring av oppfatninger om kjønnsroller, både for menn og kvinner, krever en økt bevissthet om organisering av samfunnslivet. Hvordan rettslige virkemidler kan brukes for å endre normer om kjønnsroller er et utfordrende spørsmål. Flere lovgivningsteknikker kan benyttes på samme tid. Det ene er å endre småbarnforeldres oppfatninger om hvordan mor og far skal dele permisjonen, for eksempel gjennom å reservere en økt del av permisjonen til fedre. Det andre er å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets tilsynsrolle og i sterkere grad sikre en gjennomføring av aktivitetsplikten jf. likestillingsloven § 1a. I den anledning foreslår forfatteren å vurdere nærmere hvordan en tilpasset utgave av et internkontrollsystem etter modell fra arbeidsmiljølovens regler om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid kan utgjøre et styringssystem som kan sikre en økt bevissthet om likestilling og diskriminering i virksomhetene. Sist men ikke minst må barnehage, grunnskole og videregående skole få et skjerpet fokus på pregning av kjønnsroller slik at det enkelte individ får friere spillerom til å velge utdanning og arbeid uavhengig av sitt kjønn.
Summary
The subject matter of this thesis is discrimination against part-time workers. The right to non-discrimination on the basis of one’s sex is a fundamental human right according to both Norway’s Gender Equality Act and the CEDAW. A dual perspective is necessary in order to ensure protection of part-time employees. Protection against discrimination must be ensured on the individual level. At the same time, Norway has a state obligation to take all appropriate measures to modify the social and cultural patterns of conduct of men and women. A primary goal is to achieve the elimination of practices which are based on stereotyped roles of men and women according to CEDAW Article 5 (a). There is an obligation to work to change the structural patterns that result in part-time work being performed mainly by women. A legal analysis of various cases in relation to part-time work is performed. The following material is explored: Norwegian court cases, cases from the “Tvisteløsningsnemnda”, cases from the Norwegian Equality Tribunal, and cases from the Court of Justice of the European Communities. In addition, Norway’s reports to the CEDAW Committee and the latter’s questions are examined.
Part-time workers constitute 25 % of the entire work-force in Norway. Part-time work is predominantly carried out by women and as much as 43 % of employed women work part-time. Statistics on part-time work reveal a gender segregated reality which is reflected in the choice of education already at the high school level. It is further reflected in a gender segregated employment market with typical “jobs for females” and “jobs for males”.
As part-time work is mainly performed by women, it is natural to explicitly state that there is a gender perspective throughout the thesis. The women’s rights methodology pursues recognition of the fact that the fundamental human rights values of freedom, integrity and dignity shall be ensured every individual regardless of sex. The provocative question is how “free” our free choices truly are when we live in a society in which strong norms affecting gender roles in turn impact choice of education and profession. Part-time work will always be a practical option in various periods of a lifetime. The question is why part-time work is not more evenly divided between men and women?
The author’s conclusion is that the connection between the legal protection against discrimination of an individual and protection on the structural level must be strengthened. In order to successfully promote a change of gender stereotypes, increased awareness of the organization of our society is necessary. The challenging question is how various techniques from the legal discipline may provide useful tools for this endeavor. Various techniques may be used at the same time. One is to force parents of small children to reconsider the way they think of leave by reserving more of the leave period to the father. Another option is to strengthen the Equality and Anti-discrimination Ombud control function to promote and provide for the equality situation for private and public activities. This author suggests that a useful tool to enhance awareness on gender stereotypes and equality issues might be to adapt an internal control system after the model of the regulation on health, environmental, and security in the employment law. Last, but not least, increased focus on the shaping of the gender stereotypes must be given attention at kindergarten and elementary school, as well as at the high school level to ensure each individual a broader choice of education and professional life irrespective of gender.