Prøveforelesning
Mer informasjon om prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
Professor Staffan Westerlund, Uppsala (1. opponent)
Førsteamanuensis Tore Henriksen, Tromsø (2. opponent)
Professor Ole Kristian Fauchald, Oslo (Leder av komiteen)
Leder av disputas: Prodekan for studier Finn Arnesen
Veileder: Professor Hans Christian Bugge og professor Inger-Johanne Sand
Sammendrag
Tradisjonell folkerett bygger på at det er mulig å skille mellom miljøet i og utenfor stater, og gir stater en omfattende suveren selvbestemmelsesrett over miljøet innenfor egne territorier og jurisdiksjonssfærer. Stater kan også finne rettslig grunnlag i suverenitetsprinsippet til å tolke sine internasjonale miljøforpliktelser snevert, eller helt se bort fra dem. Miljøtraktater vil ikke nå sitt formål, og stater kan unnlate å overholde forbudet mot å påføre andre stater betydelige miljøskader.
Avhandlingen gjør rede for hvordan de tradisjonelle tolkninger og synsmåter i økende grad kan utfordres både faktisk og rettslig.
Faktisk gjennom naturvitenskaplig kunnskap, som dokumenterer at miljøet, og derfor miljøødeleggelse ikke respekterer de geografisk opptrukne statsgrenser; at globale miljøødeleggelser er en sum av ofte hver for seg små statsinterne miljøinngrep; og at miljøødeleggelsene på sikt kan true menneskehetens eksistens. Avhandlingen illustrerer dette ved å bla. redegjøre for vitenskaplige konsensusrapporter om global oppvarming, tap av biologisk mangfold, ødeleggelse av ferskvannsressurser, ødeleggelse av havmiljø, og miljøgifter. Kunnskapene om måten miljøødeleggelse skjer på, og hvor alvorlige de er, kan sies å nødvendiggjøre endringer av folkeretten.
Tradisjonell folkerett kan også utfordres gjennom rettslige utviklingstrekk og progressive tolkninger av de eksisterende folkerettskilder. Når ny kunnskap om miljøødeleggelse viser at alle stater har en reell mulighet til å bestemme over den globale miljøkvaliteten, over alle staters miljøer, brister fundamentet for den tradisjonelle tolkningen om at stater i utgangspunktet har suveren miljøinngrepsfrihet innenfor egne territorier og jurisdiksjonssfærer. Staters suverene selvbestemmelsesrett over eget miljø kan ikke strekkes så langt at den gir stater rett til å bestemme over andre staters miljøkvalitet.
Avhandlingen viser at suverenitetsprinsippet er relativt og dynamisk, og at det gjennom omfortolkning kan tilpasses til å bidra til å løse miljøødeleggelsesproblemene. Avhandlingen viser videre at nye utviklingstrekk utgjør et mulig grunnlag for og illustrerer et behov for å omfortolke suverenitetsprinsippet til et prinsipp om plikt til å beskytte det globale miljø. Stikkord i denne sammenheng er globaliseringseffekter og fremvoksende normer om rettigheter til miljø og demokrati som internasjonale menneskerettigheter, bekjempelse av miljøødeleggelser som FN - oppgave fordi miljøødeleggelsene etter hvert kan bli så alvorlige at de utgjør trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, og staters og menneskers rett til overlevelse. Nye forståelser av suverenitetsprinsippet og alvorligheten av miljøødeleggelsesproblemet kan også gi stater mindre rom for snevre tolkninger av folkerettskildene på miljøområdet.
Avhandlingen finner at det innenfor de relevante folkerettskilder; miljøtraktater, forbudet mot grenseoverskridende miljøskade, og ”generelle rettsprinsipper”, finnes rom for mer miljøprogressive tolkninger og argumenter, som ytterligere kan underbygge eksistensen av en generell plikt for stater til å beskytte miljøet. Avhandlingen viser også at dette støttes av generell normutvikling og fremvekst av nye prinsipper innenfor feltene ”soft law”, prinsippet om ”bærekraftig utvikling”, staters forvalteransvar, ”trusteeship” over miljøet, og en internasjonal menneskerett til miljø.
Summary
Traditional international law rests on the premise that it is possible to draw a distinction between the environment on the inside and that on the outside of states, and provides states with an extensive sovereign right to treat the environment in accordance with their own will. Furthermore, traditional interpretations of the principle of state sovereignty may establish a legal basis for states to interpret their international legal obligations to protect the environment narrowly, or set them aside altogether. Environmental treaties will not fulfil their purpose, and states may violate their prohibition against causing serious damage to the environment of other states.
The thesis explores how the traditional premises, interpretations and views may be challenged both factually and legally.
Factually through scientific knowledge that proves that the environment and thus environmental damage does not respect state boundaries, that global environmental damage often is a sum of each on their own small environmental interferences within states, and that environmental degradation eventually may threaten the existence of humankind. To support this, the thesis draws on scientific consensus reports on global warming, loss of biological diversity, destruction of freshwater resources, destruction of the marine environment, and chemicals causing harm to the environment. The knowledge of how environmental damage occurs, and the gravity of the problem of environmental destruction, may be said to necessitate changes in international law.
Traditional international law may also be challenged by new legal developments and progressive interpretations of the existing sources of international law. When new scientific reports on environmental damage show that all states have a real opportunity to decide on the quality of the global environment, over the environment of all states, the premise upon which the traditional interpretation that states have a sovereign and exclusive right to decide over their own environment rests, shatters. The sovereign right for states to decide how to treat their own environment does not include a right to decide upon the environmental quality of other states.
The thesis shows that the sovereignty principle is relative and dynamic and that it may be adapted to contribute to solve the problem of environmental degradation. The thesis further shows that the effects of globalisation, the emerging legal norms of a right to democracy, a human right to environment, the need to combat environmental damage as a responsibility for the UN due to the fact that environmental threats are threats to international peace and security, and the right for states to survive, may all be seen to illustrate the need and basis for a reinterpretation of the sovereignty principle into a duty to protect the environment. A new understanding of the sovereignty principle and the seriousness of the problem of environmental degradation may also provide states less room for narrow interpretations of the sources of international environmental law.
The thesis finds that within the relevant sources; environmental treaties, the prohibition against causing serious damage to the environment of other states, and “general principles of law”, there is ample room for more progressive interpretations and arguments that may be seen to provide additional grounds for establishing a general obligation for states to protect the environment. The thesis also shows that this may be supported by “soft law” and emerging norms of “sustainable development, environmental trusteeship and a human rights to environment.