Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Aslak Syse, Universitetet i Oslo (leder)
Professor Trude Haugli, Universitetet i Tromsø (1. opponent)
Professor Niklas Bruun, Helsingfors universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan for studier Professor Marit Halvorsen
Veiledere
- Professor Anne Hellum, Universitetet i Oslo
- Professor Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo
Sammendrag:
”Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse”
Avhandlingen tar opp spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse. Vernet mot diskriminering anvendes som rettslig innfallsvinkel. Tematikken har sammenheng med to utviklingstrekk.
For det første har den rettslige reguleringen knyttet til vernet mot diskriminering utviklet seg kraftig de siste ti år. Et vern mot diskriminering er etablert for stadig flere diskrimineringsgrunnlag, og vernets materielle innhold er blitt mer utpenslet. Utviklingen henger uløselig sammen med rettens internasjonalisering og den status som EØS/EU-retten og de internasjonale menneskerettskonvensjoner i dag innehar i norsk rett.
For det andre er det norske samfunn i dag preget av et økt religiøst og livssynsmessig mangfold, som kommer til uttrykk gjennom individers og gruppers utøvelse av religion og livssyn.
Spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse har hittil først og fremst vært
behandlet som enkeltspørsmål. De mange ulike spenninger som finnes i dagens samfunn skaper
imidlertid behov for en systematisk og bred rettsvitenskapelig fremstilling av dette problemfeltet. Dette søker avhandlingen å bidra til.
I avhandlingen rettes et særlig fokus mot arbeidslivets og utdanningens områder. Dette er arenaer der spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse gjerne kommer til overflaten, fordi ulike gruppers og individers interesser her tydelig støter mot hverandre. Å ha adgang til arbeid og utdanning er en grunnleggende økonomisk og sosial rettighet som uløselig henger sammen med individets mulighet til forsørgelse, livsopphold og selvutvikling.
Samtidig drives arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner av offentlige og private aktører, og ulike virksomheter er fundert på ulike verdier. Dette kan være religiøse verdier, livssynsbaserte verdier eller et utgangspunkt om at en virksomhet skal fremstå mest mulig nøytral. Dersom forhold ved individet – knyttet til dets livssyn, kjønn, seksuelle orientering eller religiøse tilhørighet (som blant annet kan være synlig gjennom bruk av religiøse kjennetegn) – ikke fullt ut lar seg forene med de verdier som den aktuelle institusjon søker å fremme, må det tas stilling til hvordan de ulike interesser skal avveies mot hverandre. Når det tas stilling til diskrimineringsvernets rekkevidde innebærer det i realiteten at det foretas en avveining av interessene til de ulike involverte parter.
Avhandlingen fokuserer på fire ulike problemkomplekser: Ansettelser i tros- og livssynssamfunn, bruk av religiøse hodeplagg i skolen og i arbeidslivet, religion som skolefag i offentlige grunnskoler, og statens plikt til å ta skritt for å ivareta skoleelevers diskrimineringsvern innen religiøse privatskoler.
Ved å integrere et bredt spekter av rettskilder - der de internasjonale menneskerettskonvensjoner er sentrale - søker avhandlingen å utlede hva som i dag er innholdet i nasjonal rett i forhold til problemstillingene som tas opp. Av særlig betydning for avhandlingens tematikk er de fem konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs barnekonvensjon (BK) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK).
I tillegg viser avhandlingen hvordan de internasjonale menneskerettskonvensjoner også innehar en funksjon som rammeverk for den nasjonale politikkutforming. Dette er tilfellet der tolking av de internasjonale konvensjoner identifiserer områder der staten kan sies å ha anledning til å endre sin politikkutforming, selv om den ikke har plikt til det. I slike tilfeller bidrar menneskerettskonvensjonene til å synliggjøre nasjonale politiske veivalg og til å åpne opp et rom for refleksjon og diskusjon av den nasjonale politikkutforming.
Summary
”Protection against discrimination and its scope when dealing with religious practice”
The dissertation discusses the tensions between the protection against discrimination and religious practice. These tensions are analysed in light of the non-discrimination principle. The approach must be seen in connection with two trends of development:
Firstly, the protection against discrimination in the Norwegian legal system has been strengthened during the last ten years. Additional discrimination grounds have been made part of the formal protection against discrimination, and the content of the prohibition against discrimination has evolved. The strengthening of the protection against discrimination has to be understood on the background of the internationalisation of the law, which has given EEA/EU law and international human rights conventions a special legal status in Norwegian law.
Secondly, the Norwegian society is becoming less homogeneous when it comes to questions of religion and belief. A more complex society is made visible through how both groups and individuals practice their religions and their beliefs.
Legal studies that address tensions between the protection against discrimination and religious practice have mainly been looking at different questions individually. The many different tensions that occur in today’s society, however, necessitate a systematic and broad legal discussion of these issues. The dissertation seeks to make a contribution here.
The dissertation draws particular attention to issues arising within the fields of employment and education. These are fields where conflicts between the interests of individuals and groups often arise. Having access to employment and education is a fundamental economic and social right that is closely linked to the individual’s right to maintenance, subsistence and self-development.
Educational institutions and workplaces are at the same time run by public and private actors that base their activities on differing values. This could be religious values, philosophical values or the view that an institution should be value-neutral. Individual characteristics related to belief, gender, sexual orientation or religion (that can be visible through religious clothing) can come into conflict with the values that the public or private actors want to emphasise. In such cases, the different values that conflict need to be balanced against each other. Deciding the scope of the legal norms on protection against discrimination is in reality a balancing of the interests of the involved parties.
The dissertation is focusing on four different conflict areas between the protection against discrimination and religious practice: Employment in religious communities and belief-based communities, use of religious headdress in schools and in employment, religion as school subject in public schools, and the state’s duty to take steps to prevent discrimination from taking place in religious schools.
By integrating a wide spectrum of sources of law – where the international human rights conventions are central – the dissertation seeks to establish the content of Norwegian law in today’s legal landscape. The five human rights conventions that have been incorporated into Norwegian law through the Human Rights Act are of particular relevance. These are the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms (ECHR), the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ICESCR), the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), the UN Convention on the Rights of the Child (CRC) and the UN Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW).
The dissertation also seeks to put focus on how the human rights conventions function as a framework for national politics. This is the case where interpretation of the conventions identifies areas of latitude. These are areas where the national legislator – within the framework defined by international human rights conventions – has the possibility, but not an obligation, to change its policy. In such cases the human rights conventions put national political solutions into a broader value oriented context, and contribute in opening up a room for reflection and discussion of the political choices that have been made at the national level.