Disputas: Kampen om arealene

Master i rettsvitenskap Nikolai Kristoffersen Winge ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling " Kampen om arealene. Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning" for graden ph.d.

Master i rettsvitenskap Nikolai Kristoffersen Winge ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling " Kampen om arealene. Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning" for graden ph.d. Foto:Øystein Wollan/UiO.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Prodekan for forskning Professor Kåre Lilleholt

Veiledere

Sammendrag:

Dagens lovverk sikrer ikke en helhetlig arealforvaltning

Presset på utmarka øker. I utmarksområdene finnes en kompleks sammensetning av kryssende interesser. Blant annet er utmarksområdene levestedet til det meste av landets biologiske mangfold, og det er her vi finner kulturminner i dets opprinnelige miljø. Utmarksområdene er også en ressurs for forskjellige bruksformål, som friluftsinteresser, reiseliv, landbruk, skogbruk, jakt, fiske og reindrift. Samtidig er utmarka en arena for utbygging av nye tiltak av forskjellig karakter.

Et samfunn i vekst er stadig avhengig av nye områder til utbygging av veier, boliger, fritidshus, anlegg til kraftproduksjon og kraftoverføring, masseuttak og lignende.

Flere undersøkelser viser at vi stadig bygger mer i utmarksområdene og at dette skjer på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser. Samlet sett klarer vi ikke å ivareta de verdier og hensyn Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealforvaltning.
 

Med dette som bakteppe undersøker avhandlingen om dagens rettsregler bidrar til helhetlige vurderinger av arealbruken i utmarka. Det fokuseres særlig på den rettslige reguleringen av etableringen av vindkraftverk og større kraftlinjer. Dette er utbyggingstiltak som kan være meget arealkrevende og synlige i landskapet, og som ofte skaper store interessekonflikter.

Det er flere svakheter knyttet til den rettslige reguleringen av arealforvaltningen. Blant annet er lovgivningen fragmentert med en kompleks kompetansefordeling på tvers av sektorer og mellom forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. I tillegg er rettsreglene vage og sterkt skjønnspregede.

Rettens funksjon – eller manglende funksjon – som styringsmiddel i utmarksforvaltningen fører til en kamp om arealene. Kampen utspiller seg gjerne i forbindelse med utbyggingssaker, hvor de respektive forvaltningsorganer forsøker å få mest mulig gjennomslag for sine interesser. Dette fremfor beslutningsprosesser hvor myndighetene i samarbeid søker å finne løsninger som er til det beste for fellesskapets interesser.

Resultatet kan bli en «bit for bit»-forvaltning som samlet sett undergraver målet om en helhetlig arealforvaltning.

 

Today’s legislation does not ensure a comprehensive land use management

The pressure on rural areas in Norway is increasing. In these areas there exists a complex mixture of conflicting interests. The biological diversity is rich, and here we find the most valuable cultural heritage in its original environment.

Uncultivated land in rural areas is also an important resource for various land use interests, such as outdoor activities, tourism, agriculture, forestry, hunting, fishing and reindeer husbandry. At the same time, rural areas are an arena for industry and commercial development.

The intervention in nature and landscape has led to scarcity of untouched nature in Norway. A major problem related to this is that the expansion is fragmented and not integrated in an overall plan.

Several statutes regulate this problem, but each of them only partially.
Some aim at ensuring effective land use, others govern the management of land and other natural resources.

The rules are enforced by a number of public offices with various instruments at their disposal for ensuring the diverse interests. Hence, the legal picture is fragmented and “sector focused”. As a consequence, there is a need for legal instruments that can coordinate different sectors and interests in the administration of rural areas.

This thesis examines critically whether such mechanisms for coordination exist in Norwegian legislation, and whether the existing legal framework thus is ultimately capable of ensuring a comprehensive and balanced land use management.

Through studies of several statues the thesis shows that today’s legislation does not have the necessary legal instruments to ensure a comprehensive land use management. The legal regulation of wind power stations and power lines is used as a case study.

Publisert 18. sep. 2012 13:25 - Sist endret 16. juli 2014 12:28