Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Viserektor Ragnhild Helene Hennum, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Christian Diesen, Universitetet i Stocholm (1. opponent)
- Professor Dan Frände, Universitetet i Helsingfors (2. opponent)
Leder av disputas
Instituttleder Ulf Stridbeck, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Alf Petter Høgberg, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Jurister snakker i ulike sammenhenger om fakta. Avhandlingen klargjør innholdet i rettslige faktabegreper og sammenhengen mellom dem. Herunder tematiseres et av rettsvitenskapens grunnbegreper: skillet mellom ‘jus’ og ‘faktum’.
Fremstillingen i avhandlingen er primært beskrivende. Begrepenes nærmere innhold klargjøres og påvises ut fra formuleringer og forutsetninger i tekster, og kan sies å være indusert fra disse ut fra en analytisk og empirisk tilnærming.
Teksten er imidlertid også normativ i den forstand at den søker å påvirke leserens oppfatning av hva som bør forbindes eller assosieres med de ulike rettslige faktabegrepene ut fra visse tolkningsforutsetninger, herunder oppfatninger om hvordan verden er å forstå.
I alt påvises fire rettslige faktabegreper (1-4). Avhandlingen innledes imidlertid med en drøftelse av et underliggende og mer allment faktabegrep. Under dette begrepet faller tre fenomenkategorier: ytre fenomener som steiner og skog, indre fenomener som bevissthet og hensikt, og institusjonelle fenomener som penger og ekteskap.
Ad 1: Det rettslig funksjonelle faktabegrepet, som ofte betegnet rettsfakta, omhandler fenomener som rettsreglene regulerer og knytter virkninger til. Det funksjonelle faktabegrepet sier imidlertid ikke noe om karakteren av de fenomenene rettsreglene virker på, altså om de er ytre, indre eller institusjonelle.
Ad 2: Det rettslig metodiske faktabegrepet omhandler hvordan dommere går frem eller bør gå frem når de tar stilling til holdbarheten av påstander om fenomener det knyttes rettsvirkninger til. Det nærmere innholdet i det rettslig metodiske faktabegrepet beror på om påstanden omhandler et ytre, indre eller institusjonelt fenomen.
Ad 3: Det rettslig formelle faktabegrepet omhandler påstander som bygger på et grunnlag som innfrir visse formelle krav, og som av den grunn kan legges til grunn som «faktum». For eksempel skal det som hovedregel være kontradiksjon knyttet til bevisførselen og kravene til bevis må være oppfylt.
Ad 4: Det rettslig materielle faktabegrepet omhandler rettsregler med betingelsesledd som knytter rettsvirkninger til hvorvidt fenomener er å anse som faktiske eller ikke. Det redegjøres særskilt for tre slike regelsett. Henholdsvis den strafferettslige reguleringen av villfarelser, Høyesteretts kompetanse i straffesaker og straffansvar for ærekrenkelser. Regelsettene er valgt fordi de hver for seg knytter rettsvirkninger til de ovennevnte faktabegrepene, henholdsvis det rettslig funksjonelle-, det rettslig metodiske- og rettslig formelle-, og det allmenne faktabegrepet.
I tillegg til en inngående klargjøring av de ovennevnte regelsett, og andre sentrale rettsregler som beviskrav, utredningskrav og prinsippet om fri bevisvurdering, er en hovedkonklusjon i avhandlingen at forståelse av det rettslige faktabegrepet er en grunnleggende forutsetning for forståelse av juss.