Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Mads Andenæs, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Jon Petter Rui, Universitetet i Bergen (1. opponent)
- Professor Eva Smith, Universitetet i København (2. opponent)
Leder av disputas
Veileder
Sammendrag
Norsk varetektspraksis har vært under debatt og har vært utsatt for kritikk, både nasjonalt og internasjonalt i lang tid. Det har vært kritisert at det fengsles for mange, for hardt og for lenge. Staten skal, på en og samme tid, bekjempe kriminalitet, og sikre at ingen berøves sin frihet i større utstrekning enn det som er nødvendig. Avhandlingen tar for seg den vanskelige grensedragningen som oppstår når staten griper inn med tvang i det godes hensikt. Når er det nødvendig at et individ må fengsles for samfunnets skyld? Etter menneskerettskonvensjonene har enhver rett til personlig frihet og bestemmelsene skal sikre at individet ikke lider overlast på kriminalitetsbekjempelsens alter.
Proporsjonalitetsprinsippet gjelder
Den Europeiske menneskerettsdomstolen bruker et proporsjonalitetsprinsipp ved vurderingen av om det er anledning til å fengsle den siktede etter den Europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 5. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer en begrensing for statens inngrep. Dommeren står derfor ikke fritt i disse spørsmålene. Fremstillingen viser hvordan balanseringen skal foretas.
Fortsatt grunnlag for kritikk
Avhandlingen belyser spørsmål som: Er det nødvendig at en gravid kvinne, som senere blir frifunnet, sitter 11 måneder i varetekt? Er det rettferdig at mor og barn må adskilles for kriminalitetsbekjempelsens skyld? Er det nødvendig å bruke varetekt overfor narkomane gjengangere? Er det rettferdig å fengsle en 16 år gammel gutt i to måneder for ran av mor og mormor, fordi det ikke finnes tilgjengelige barnevernstilbud? Skal en HIV-syk nederlandsk mann, som senere blir frifunnet, måtte sitte 2 år og 4 måneder i norsk varetekt? Og er det samfunnsmessig rasjonelt at siktede avsoner hele eller deler av straffen i varetekt eller er det bedre for samfunnet å bruke ordinær soning?
Det avdekkes i fremstillingen flere områder hvor norsk praksis er i utakt med den Europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon. Menneskerettsloven av 1999 ser derfor ikke ut til å ha hatt den virkningen den skal ha for retten til personlig frihet. En rettighet som EMD gjentatte ganger presiserer å være av største viktighet. Det er derfor å anta at Norge vil bli dømt i flere fengslingssaker dersom disse blir brakt til prøve i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.