English version of this page

Disputas: Klimatilpasning i arealplanlegging

Master i rettsvitenskap Eivind Junker ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling Klimatilpasning i arealplanlegging for graden Ph.d.

Eivind Junker

Foto: Håvard Håskjold

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor em. Inge Lorange Backer, Universitetet i Oslo (1. opponent)
  • Professor Helle Tegner Anker, Københavns universitet (2. opponent)
  • Professor Sigrid Eskeland Schütz, Universitetet i Bergen

Leder av disputas

Prodekan Alf Petter Høgberg

Veileder

Sammendrag

Klimaets betydning

Klimaet er en av de viktigste rammebetingelsene for samfunnet – temperatur og nedbør påvirker naturlige økosystemer, vekstforhold i landbruket, hvilke sykdommer og andre helseforhold vi må takle, samt en rekke andre faktorer. Endringer i havnivå, intens nedbør, flom og andre naturhendelser legger føringer for hvor og hvordan vi bør bygge hus og infrastruktur. Selv små endringer i klimaet vil kunne få stor innvirkning på samfunnet. Tross omfattende innsats for å begrense fremtidige klimagassutslipp og global oppvarming gjør tidligere utslipp at visse endringer allerede er uunngåelige.

Klimatilpasning

Klimatilpasning innebærer vurderinger og tiltak for å unngå eller begrense skader og ulemper som følge av klimaforhold. Ofte er det mer hensiktsmessig å forebygge enn å reparere i etterkant. Samtidig er det nødvendig å unngå såkalt feiltilpasning – altså løsninger som skaper større ulemper for andre interesser, eller som forebygger mot irrelevante forhold. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal oppnå en helhetlig, samordnet tilpasning.

Planlegging og usikkerhet

Planlegging etter plan- og bygningsloven er en ordning nettopp for å styre samfunnets utvikling på en helhetlig og samordnet måte. Dette skjer gjennom å avdekke og undersøke ulike interesser, og avveie dem gjennom åpne og involverende prosesser. Planlegging er derfor fremhevet som det viktigste verktøyet for tilpasning både av ekspertutvalg (NOU 2010: 10) og regjeringen (Meld.St. 33 (2012–2013)).En sentral problemstilling er håndtering av usikkerhet i faktagrunnlaget: Både selve klimasystemet og hvordan endringer vil påvirke samfunnsinteresser er sammensatte emner. I tillegg til å undersøke potensielle skader og ulemper, må kommunen avveie forebyggende innsats opp mot andre formål i planene, som boligutbygging og naturmiljø.

Store muligheter

Avhandlingen kartlegger kommunenes utfordringer, muligheter og plikter når de skal inkludere ventede klimaendringer som element i planleggingen. Et vesentlig emne er hvordan usikkerhet og risiko bør håndteres. Videre diskuteres mulig bruk av plan- og bygningslovens regler for å forebygge skader, i hvilken grad kommunene har plikt til å forebygge skader og ulemper, og konsekvenser ved brudd på en slik plikt. Gjennom dette gir teksten et bredt overblikk over et komplekst tema, og samtidig god innsikt i konkrete problemstillinger.

Konklusjonen er at lovens regler gir kommunene gode muligheter for å tilpasse samfunnet på en hensiktsmessig måte – men at det også er begrensninger for hva som kan løses gjennom lovgivning: Sluttresultatet vil i stor grad avhenge av politisk vilje.
 


 

Publisert 8. feb. 2017 15:56 - Sist endret 14. feb. 2017 15:09