Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Ragnhild Hennum, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Trude Haugli, UiT Norges arktiske universitet (1. opponent)
- Dr. Elisabeth Eneroth, Malmö universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Professor Marit Halvorsen
Veileder
- Professor Kirsten Sandberg, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Et tosporet reaksjonssystem med lang historie
Avhandlingen tar utgangspunkt i den rettslige ansvars- og oppgavefordelingen mellom barnevernet og strafferettssystemet når det gjelder barn som er i konflikt med loven. Bruken av særreaksjoner mot barne- og ungdomskriminaliteten har vært gjenstand for kritikk og debatt i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag, og dagens system har lange historiske røtter. I dag reguleres dette rettsområdet både i barnevernloven og strafferetten, hovedsakelig i straffeprosessloven og påtaleinstruksen, men temaet knytter også forbindelser til straffeloven, politiloven, konfliktrådsloven og straffegjennomføringsloven. For barn under 15 år er det barnevernet alene som kan iverksette tiltak etter barnevernloven, men politiet og påtalemyndigheten kan drive etterforskning mot barnet, og kan oversende saken til barnevernet. For barn mellom 15 og 18 år utgjør forholdet mellom barnevernet og strafferetten et tosporet reaksjonssystem, hvor sporene skal ivareta ulike formål og hensyn overfor barna og samfunnet. Strafferettslige reaksjoner skal først og fremst ivareta hensynet til kriminalitetsbekjempelse, mens tiltak etter barnevernloven skal ivareta hensynet til å yte hjelp til barnet i form av omsorg og behandling.
Spenningsforholdet mellom straffe- og behandlingsformål
Den økende betydningen av FNs barnekonvensjon når det gjelder krav til behandling av barn på strafferettens område har ført til et sterkere press mot å utvide barnevernets ansvar overfor barn som er i konflikt med loven. Samtidig har det skjedd en utvikling i synet på bruk av straff mot barn og hvilke formål straffen skal ivareta. Dette skaper en potensiale for spenning i det formålsbaserte skillet mellom behandling og straff som ligger til grunn for utformingen av dagens barnevernlov. Denne utviklingen gir grunnlag for en dypere analyse av hvordan barnevernets ansvar for barn i det tosporede reaksjonssystemet har oppstått og utviklet seg over tid, hvilket ansvar barnevernet har for å ivareta barn i konflikt med loven ut fra gjeldende rett, og i hvilken grad dagens ordning er i samsvar med de kravene som må stilles til et koherent system for ivaretakelse av barn i konflikt med loven.
Ulike perspektiver og innfallsvinkler
Avhandlingen består av fire deler som utgjør en helhet, men som belyser temaet fra ulike vinkler. Innledningen gir en bakgrunn for valg av tema og problemstilling. Hoveddelen er en analyse av det rettslige forholdet mellom barnevernet og strafferettssystemet ut fra gjeldende rett (det rettsdogmatiske perspektivet), med særlig vekt på de prinsipielle spørsmålene knyttet til de ulike hensynene bak de to reaksjonssporene. Men temaet behandles også i et rettshistorisk perspektiv, fordi historikken er en viktig forutsetning for å forstå dagens ansvarsfordeling. Avhandlingen avsluttes med en rettspolitisk del, hvor noen av hovedspørsmålene drøftes i et mer fremtidsrettet perspektiv.