Merk: Det er begrenset antall plasser på disputasen. Det vil derfor bli påmelding i forkant.
Påmelding gjelder også for de vitenskapelige ansatte ved fakultet.
Vi gjør oppmerksom på at det er påbudt med munnbind under hele disputasen og 1 meter avstand.
Det vil også bli mulig å følge disputasen online via zoom (krever ingen påmelding). Vi gjør oppmerksom på at noen av setene bak kandidaten da vil være synlig for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Astrid Kjeldgaard Pedersen, Universitetet i København (1. opponent)
- Professor Stig Solheim, UiT Norges arktiske universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Vibeke Blaker Strand
Veiledere
- Professor Benedikte Moltumyr Høgberg
- Professor Christoffer Conrad Eriksen
Sammendrag
Avhandlingens innholdsfortegnelse finner du HER
Forholdet mellom norsk rett og folkerett – overordnede prinsipper
Hva er forholdet mellom norsk rett og folkerett? Avhandlingen undersøker først to sentrale prinsipper. For det første det dualistiske prinsipp, som sier oss at folkerett ikke får brukes direkte uten at Stortinget har åpnet for det. Prinsippets historie, dets faktiske, normative og rettslige forutsetninger, og dets tilstedeværelse i litteratur og rettspraksis, undersøkes. Prinsippet ser for seg folkeretten som noe grunnleggende annet enn nasjonal rett, en idé som ble importert til Norge for litt over hundre år siden og som kanskje ikke er fullgodt tilpasset vår tid.
For det andre undersøkes presumpsjonsprinsippet, som går ut på at norsk rett skal leses i harmoni med folkeretten. Iblant sier vi at norsk rett skal tolkes slik fordi dette er hva Stortinget ville ha ønsket. Den formuleringen overser at det å overholde folkeretten utgjør et selvstendig anerkjent hensyn i norsk tradisjon. Avhandlingen går ellers i rette med den forestilling at det ved spenninger skal skje en harmonisering med folkeretten i to etapper: først på et rettskildenivå og deretter på et rettsregelnivå.
I tillegg til undersøkelsene av det dualistiske prinsipp og presumpsjonsprinsippet, undersøkes det hvilke rammer legalitetsprinsippet setter for nasjonal folkerettsbruk og hvilke andre grunnlag enn presumpsjonsprinsippet det kan være for å lese nasjonal rett i harmoni med folkeretten.
Folkeretten som en integrert rettskilde i Høyesteretts argumentasjon
Avhandlingen undersøker i sin andre del grundigere Høyesteretts bruk av tradisjonell folkerett. Dette begrepet favner om slike ting som flyktningkonvensjonen, Svalbardtraktaten, urfolkskonvensjonen og internasjonale skatteavtaler – kort sagt annen folkerett enn den som står i menneskerettsloven og annen folkerett enn EØS-rett. En sammenfatning er at denne folkeretten, enten Stortinget har gjort den til norsk lov eller ikke, fungerer som en godt integrert rettskilde i Høyesteretts argumentasjon. Er folkeretten gjort til norsk lov (inkorporert), brukes den fullt ut, uten motstand. Er folkeretten ikke gjort til norsk lov, brukes den likevel. Taler folkeretten for et bestemt resultat kan du forvente at folkeretten følges, i hvert fall om det ikke er konflikt med tradisjonelle norske rettskilder. Er det konflikt med en lovtekst, står lovteksten «på prøve», og om den blir «tolket bort» kommer an på grunnleggende hensyn: demokrati og maktfordeling, rettssikkerhet og internasjonalisme. I det undersøkte tidsrommet er det bare en sjelden gang at Høyesterett har vist seg villig til å bryte folkeretten.