Merk: Da disputasen vil bli streamet vil noen av setene bak kandidaten og opponentene bli synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor emerita Kirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Mats Kumlien, Uppsala Universitet (1 opponent)
- Profssor Heikki Pihlajamäki, Helsinki Universitet (2 opponent)
Leder av disputas
Dekan Ragnhild Hennum
Veiledere
- Professor emeritus Lars Björne
- Professor Benedikte Moltumyr Høgberg
Sammendrag
Avhandlingen omhandler de rettslige grensene for offentlige ytringer fra vedtakelsen av Eidsvoll-grunnloven i 1814 og frem til straffeloven (1902). Den viser at friheten til å uttrykke seg offentlig ikke var vunnet gjennom vedtakelsen av trykkefrihetsbestemmelsen i § 100.
Det skrivende publikum i Norge og andre liberale krefter forventet at grunnlovsarbeidet skulle føre frem til en bestemmelse som ga uttrykk for et liberalt trykkefrihetsregime. Grunnloven § 100 ble isteden et kompromiss der det var unntak fra trykkefriheten. Dessuten manglet Grunnloven et vern om demonstrasjonsrett, og vern om å kunne organiserer møter eller forsamlinger der folk fritt kunne uttrykke oppfatninger.
Selv om opplysningstidsidealene Eidsvoll-grunnloven bygget på forutsatte en vidtgående trykke- og ytringsfrihet, fikk ikke idealene gjennomslag i den nyetablerte norske staten. Det ble ansett svært sensitivt å sette spørsmålstegn ved statsorganenes legitimitet eller kompetanse. Stortinget prioriterte ikke rettsområdet, og ga ingen ny trykkefrihetslovgivning i tråd med de føringene som lå i Grunnloven.
Lovgivningen om trykkefrihetens grenser fra det dansk-norske eneveldet fortsatte derfor i all hovedsak å være gjeldende rett i Norge også etter 1814, og det innebar at selv bagatellmessig eller berettiget kritikk kunne føre til strafforfølgning.