Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
- Professor Mads Andenæs, Universitetet i Oslo (leder)
- Dr. Maren Heidemann, The London Centre for Commercial and Financial Law (1. opponent)
- Professor Cécile Brokelind, Lunds universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Dekan Ragnhild Hennum
Veiledere
- Professor Christoffer C. Eriksen, Universitetet i Oslo
- Professor Yvette Lind, BI
Sammendrag
Denne doktoravhandlingen handler om EU-skatteretten og hvordan den virker. Det overordnede tema for avhandlingen er i hvilken utstrekning EU-landene kan motvirke skatteomgåelse ved nasjonal lovgivning balansert mot multinasjonale selskaps beskyttelse under de fire friheter. Denne avhandlingen analyserer "hybridregler", som er regler som er laget for å hindre at selskap unngår å betale skatt ved å utnytte forskjeller i skattereglene i ulike land.
Avhandlingen drøfter om EU-landene kan innføre slike regler, og kan forbudet mot restriksjoner og diskriminering kan påberopes som beskyttelse mot slike regler av selskapsskattytere. Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hvorvidt hybridregler motvirker skatteomgåelse, om EU og medlemslandenes muligheter til å gi lover på området, samt om grensene for beskyttelse under de fire friheter.
Forskningen tar for seg tre sentrale spørsmål som er omfanget av EUs lovgivningskompetanse, effektiviteten av prinsippet om misbruk (abuse of law) som unntak fra beskyttelse under de fire friheter, og de potensielle diskriminerende implikasjonene av hybridregler under diskrimineringstesten slik den følger av praksis fra Domstolen for Den europeiske union (EUD).
Sentrale forskningsspørsmål
Avhandlingen har sitt utgangspunkt i de tre sentrale forskningsspørsmålene. Det første dreier seg om EUs lovgivningskompetanse hvor det er foretatt en analyse av de nyanserte sidene av EUs lovgivningsmyndighet og i hvilken grad implementeringen av hybridregler bidrar til at det indre markedet fungerer. Det andre er hvorvidt prinsippet om misbruk gir en videre adgang til å gi slike regler ved at beskyttelsen under de fire friheter ikke kan påberopes av selskapene. Det tredje er hvorvidt diskrimineringstesten som følger av EUDs rettspraksis innebærer at hybridreglene diskriminerer multinasjonale selskap.
Diskrimineringstesten er de vilkår som følger av EUDs praksis for å vurdere om en skattyter er utsatt for diskriminerende lovgivning. For denne vurderingen inneholder avhandlingen en grundig gjennomgang av EUDs metode i vurderingen av skattesaker basert på et stort utvalg dommer.
Sentrale funn
1. Utfordringer ved lovgivningskompetansen: Avhandlingen stiller spørsmål ved EUs lovgivningskompetanse, og belyser hvordan hybridregler kan påvirke, eller motsatt, ikke påvirke dynamikken i det indre markedet.
2. Granskning av unntak for misbruk: Ved å analysere unntaket for misbruk, viser forskningen at dette prinsippet ikke kategorisk utelukker hybridreglene fra granskningen under de fire friheter.
3. Skattebetalernes beskyttende skjold: Ved å analysere retten til fri bevegelse (beskyttelsen mot diskriminering) for skattebetalere som omfattes av hybridreglene, belyser studien den nyanserte samspillet mellom de fire friheter og adgangen til å gi regler for å forhindre skatteomgåelse. Avhandlingen fokuserer særlig på hvorvidt bruk av hybride selskap og finansielle instrumenter faktisk medfører at skattebetalerne omgår skatteregler, og i hvilken grad de fire friheter beskytter skattebetalerne når de gjør det.
Akademisk bidrag
Dette vitenskapelige arbeidet bidrar substansielt til analysen av EUDs rettspraksis under de fire friheter, med fokus på etableringsretten og fri flyt av kapital. Funnene etablerer en basis for både EU og EØS-landenes grenser for nasjonale skatteregler, samtidig som den skisserer hvordan de grunnleggende frihetene sikrer rettighetene og interessene til multinasjonale selskaper.
Oppsummering
"Hybridreglene og den primære EU-retten" er en vitenskapelig fortelling som analyserer EU-skatteretten, utforsker etablerte normer og understreker viktigheten av å balansegangen mellom retten til fri bevegelse for selskap, og medlemslandenes rett til å beskytte seg mot skatteomgåelse fra disse skattebetalerne.