Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
- Professor Anders Bernhard Mikelsen, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Dennis Ramsdahl Jensen, Aarhus universitet (1. opponent)
- Professor Eleonor Kristoffersson, Örebro universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Geir Stenseth
Veileder
- Professor emeritus Frederik Zimmer
Sammendrag
Avhandlingen tar for seg rettslige spørsmål knyttet til merverdiavgift i situasjoner der et konsern er involvert i avgiftspliktige transaksjoner. Med konsern siktes til konstellasjoner hvor én juridisk person (morenheten) har bestemmende innflytelse over ett eller flere selskap (datterselskap). Perspektivet er i hovedsak rettsdogmatisk og knyttet til norsk rett.
I praksis kan konsern observeres i mange varianter. I sin enkleste form består det av kun én morenhet og ett datterselskap, men det kan også utgjøre et konglomerat av mange, kanskje over hundre, selskap. Den geografiske utbredelsen kan også variere. Konsernet kan være lokalt og utøve sin aktivitet bare i Norge, eller det kan være internasjonalt og ha virksomhet i ulike stater. Videre kan det ha bransjespredning, eller det kan være bransjefokusert som f.eks. «eiendomskonsern», «energikonsern», «finanskonsern» og «mediekonsern». Også tidsperspektivet kan variere. Noen konsern består over tiår, kanskje generasjoner, mens andre er dynamiske og kortsiktige, som f.eks. hvor et investeringsselskap kjøper alle aksjene i et selskap med henblikk på salg etter fire-fem år, eller det etableres et datterselskap utelukkende for å selge en fast eiendom.
Konsern kan, på linje med andre markedsaktører, bli konfrontert med merverdiavgiftsrettslige problemstillinger, f.eks. om en transaksjon er avgiftspliktig, unntatt eller fritatt, hvilken avgiftssats som skal brukes eller om inngående avgift kan fradragsføres. Konsernforholdet i seg selv bringer ikke slike spørsmål i noen særlig stilling. Uavhengig av hvor enhetlig gruppen fungerer skal hvert enkelt selskap behandles som en egen juridisk enhet ved anvendelse av merverdiavgiftsloven. Det er det enkelte selskap, ikke konsernet, som kjøper, bruker og selger varer og tjenester, utøver virksomhet etc. Samtidig kan nettopp nærheten mellom selskapene og det forhold at gruppen fungerer som én enhet, gi opphav til problemstillinger som kan sies å være særegne eller typiske for konsern. Det er disse problemstillingene som er tema for avhandlingen.
Organisasjonsnøytralitet
Merverdiavgiftssystemet skal ideelt sett fungere nøytralt i den forstand at det ikke påvirker markedsatferd. Dette omfatter også den næringsdrivendes valg av organisasjonsform, gjerne omtalt som «organisasjonsnøytralitet». I vår sammenheng er det særlig valget mellom å drive virksomhet i kun ett selskap og i flere selskap, dvs. som konsern, som er av interesse. I avhandlingen påvises områder hvor hensynet til organisasjonsnøytralitet kan bli utfordret. Utøvelse av virksomhet i konsern innebærer en rekke ulemper og tilpasningsmuligheter som ikke er aktuelle hvor virksomhet drives i bare ett selskap. Adgangen til å registrere flere selskap som ett avgiftssubjekt, dvs. fellesregistrering, kan ses som lovgivers forsøk på å utligne ulikheter mellom konsern og enkeltstående selskap, bl.a. ved at ikke skal beregnes merverdiavgift på leveranser mellom de involverte selskap. Høyesteretts restriktive holdning til fradragsretten for inngående avgift ved kjøp og salg av aksjer i fellesregistrerte selskap gir imidlertid grunn til å reise spørsmål om ordningen, slik den praktiseres, fungerer i tråd med sitt formål. En annen ordning av interesse er «Rundskriv 40-metoden», som er en ulovfestet kostnadsdelingsordning opprinnelig ment for felles innkjøp til sameier. En konklusjon er at ordningen kan brukes også av konsern, men at den har begrensninger som utelukker visse anskaffelser, med den virkning at kumulasjonseffekter kan oppstå.
Muligheten for tilpasninger
Konsern kan også være i posisjon til å foreta tilpasninger. Avhandlingen belyser hvordan fellesregistrering kan tenkes brukt til å oppnå fordeler i relasjon til merverdiavgift, bl.a. gjennom etablering av særegne eierstrukturer og ved flytting av selskap ut og inn av en avgiftsgruppe. Videre viser praksis at konsern i visse tilfeller kan «splitte opp» egne produkter mellom selskap, tilsynelatende for å spare merverdiavgift. Spørsmålet er om slike opplegg kan opprettholdes for avgiftsformål, og hvilken rolle omgåelsesregelen spiller i den sammenheng. Selskap i samme konsern kan også prise produkter levert seg imellom lavt, med den følge at avgiftsgrunnlaget blir lavere enn det ville blitt mellom uavhengige parter. I avhandlingen behandles merverdiavgiftslovens armlengderegel, som er ment å motvirke slike effekter. En konklusjon er at OECD-retningslinjene for internprising, som direkte gjelder på skattelovens område, også må kunne brukes ved beregning av armlengdepris etter merverdiavgiftsloven.
Generelt tar avhandlingen for seg en rekke enkeltspørsmål som er mer eller mindre omdiskutert, men som kan sies å være svakt belyst i kildene. Hva er det som gjør et morselskap i til næringsdrivende? Hvordan skal reglene om forhåndsregistrering, tilbakegående avgiftsoppgjør og delvis fradragsrett anvendes ved fellesregistrering? Også begreper som «viderefakturering» og «utlegg» blir analysert. Videre behandles aksje- og skatterettslig funderte transaksjoner som typisk finner sted innenfor et konsern, slik som konsernbidrag, utbytte, aksjetegning, fusjon og fisjon. Slike transaksjoner kan være vanskelig å plassere rettslig, ettersom merverdiavgiftsloven kun kjenner transaksjonsformene omsetning, uttak og innførsel.