Digital kommunikasjon er den siste av i alt tre store kommunikasjonsrevolusjonar. På 1200-talet førte skrift, og på 1700-talet trykt skrift til at samfunn og rett endra seg radikalt.
Som ved tidlegare kommunikasjonsrevolusjonar, er digital kommunikasjon i fyrste fase nytta av statsmakta til å styrka evna til styring og kontroll med rettssubjekta gjennom å kommunisera ut. Men rettsstaten er avhengig av at det nye kommunikasjonshøvet òg vert nytta til dialog med og innspel til, og kontroll med statsmakta.
På slutten av 1200-talet fanst det ein medviten strategi for å oppnå dette, men på byrjinga av 1700-talet kom styringsdialog og maktkontroll i stand ved eit tilfelle. På byrjinga av 2000-talet bør vi igjen ha ein medvite strategi for korleis vi vil nytta den nye kommunikasjonsteknologien til å styrka rettsstaten ved sida av å styrka statsmakta.