Oppsettende virkning i straffeprosessen, med særlig henblikk på løslatende fengslingskjennelser
Tore skriver masteroppgave om noe de fleste som praktiserer strafferett er borti. Mange straffeprosessteoretikere nevner det, men få gjør noe særlig mer med enn det. Oppsettende virkning er særlig aktuelt ved påtalemyndighetens anke over løslatende fengslingskjennelser. I praksis innebærer det at siktede blir sittende fengslet til ankeinstansen har sett på saken. Men hvor lenge blir siktede sittende? Hvilken begrunnelse gis? Hvilke vilkår må egentlig være oppfylt? Kan man indusere noe om grensene for skjønnet beslutninger som er tause om begrunnelsen?
Tore skal presentere litt av utvalget på rundt 200 kjennelser fra tingretter og lagmannsretter, for å drøfte noen av disse spørsmålene.
Hvem har tilgang til domstolen?
Johanne Harstad skriver masteroppgave med arbeidstittel "Hvem har adgang til domstolen?"
Spørsmålet om hvilke sammenslutninger som skal ha tilgang til domstolen, er et gammelt spørsmål som har blitt besvart forskjellig gjennom tidene. Fra å kun tillate en gruppe med arvinger, til at selskaper blir parter under den industrielle revolusjon, til at siidaer idag kan saksøke staten. Hvem som har evne til å være part er alltid en selvfølge, men likevel alltid i endring. Kan det tenkes at vi nå er i begynnelsen av å tenke nytt rundt naturens evne til å være part? Og, hva med dyr og fremtidige generasjoner?