Norsk Høyesteretts historie – 200 år
Har Høyesteretts funksjoner og makt endret seg over de siste femti år?
Høyesterett feirer i år sitt 200-årsjubileum. Tredje bind av Høyesteretts historie, 1965 – 2015, skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde, er nylig kommet. Instituttet har invitert ham til å innlede på bakgrunn av sin bok. I tillegg har vi invitert to Høyesterettsdommere, Ingse Stabel og Arnfinn Bårdsen, til å kommentere og si noe om hvordan de ser Høyesteretts utvikling videre fremover.
Temaet vil være på hvilke sentrale måter Høyesteretts funksjon har endret seg i denne perioden, om det har skjedd som respons på samfunnsutviklingen eller på en mer selvstendig måte, og om Høyesterett som følge av endringene har fått mer eller mindre makt i forhold til de øvrige statsmaktene. Norsk retts internasjonalisering, særlig som følge av EØS-medlemskap og forpliktelsene i henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner, og Høyesteretts oppfølging av dette vil være en sentral del av tema. Sunde diskuterer i sin bok også om Høyesterett er blitt en konstitusjonsdomstol, og om Norge bør ha en egen separat konstitusjonsdomstol.
Castbergs minneforelesning
Castbergs minneforelesning er et årlig arrangement ved Institutt for offentlig rett, til minne om professor Frede Castberg (1893-1977) - grunnlegger av Institutt for statsrett og folkerett (som i dag heter Institutt for offentlig rett).
Castberg var en sentral skikkelse i 1900-tallets norske rettsvitenskap, med et omfattende forfatterskap i statsforfatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og rettsfilosofi. «Norges statsforfatning» i to bind (første gang utgitt i 1935) regnes som et av hans hovedverk.
Han stod blant annet bak innføringen av statsvitenskap som fag ved Universitetet i Oslo. Castberg ble dekanus ved Det juridiske fakultet, og var i to perioder universitetets rektor.
Frede Castberg var folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet i mer enn 50 år og Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon. Hans posisjon utenfor Norges grenser trer blant annet frem ved at han var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter og preses (styreformann) ved Folkerettsakademiet i Haag.