- Kommentatorer er professorer Karl Harald Søvig og Inge Lorange Backer
- Midtveisevalueringen ledes av professor Ulf Stribeck
- Veiledere er professorer Eivind Smith og Alf Petter Høgberg
For tekstutkast, kontakt Henriette Tøssebro.
Om avhandlingen
Doktorgradsprosjektet Omgjøring av enkeltvedtak undersøker stats- og kommunalforvaltningens kompetanse til å endre, oppheve eller erstatte – med andre ord omgjøre – egne avgjørelser.
I avhandlingen behandles omgjøringsreglenes virkeområde og den materielle kompetansen for omgjøring, herunder betydningen av nye faktiske omstendigheter, nye rettskilder og klanderverdige forhold hos vedtakets adressat. Andre sentrale emner er omgjøringsvedtakets innhold og forvaltningens revurderings- og omgjøringsplikt.
Undersøkelsen tar sikte på å identifisere, diskutere og foreslå løsninger på de juridiske problemene som omgjøringsreglene er opphav til. På denne måten vil enkeltindividets behov for forutberegnelighet bli bedre ivaretatt på et rettsfelt som ellers er preget av forvaltningens romslige skjønn.
Avhandlingens oppbygning og foreløpige «funn»
Avhandlingen er foreløpig delt inn i syv kapitler:
- Kapittel 1: Introduksjon
- Kapittel 2: Kort om kildebildet, valg av tilnærming og metodikk
- Kapittel 3: Underliggende hensyn
- Kapittel 4: Omgjøringsbegrepet og omgjøringsreglenes virkeområde
- Kapittel 5: Omgjøringsreglenes plass i rettssystemet
- Kapittel 6: Omgjøringsgrunnene i norsk forvaltningsrett
- Kapittel 7: Omgjøringsvedtakets innhold
- Kapittel 8: Retningslinjer for utøvelsen av omgjøringskompetansen
Så langt i prosjektet har Tøssebro særlig arbeidet med de første fire kapitlene, som av den grunn vil være hovedtema på midtveisevalueringen.
På midtveisevalueringen vil for øvrig et utvalg av avhandlingens foreløpige «funn» bli presentert:
i) Selv om forvaltningslovens regler om omgjøring gjelder som utgangspunkt gjelder for enkeltvedtak, se loven § 3, kan omgjøringsreglene etter omstendighetene komme til anvendelse på andre avgjørelsestyper av normerende karakter.
ii) Et enkeltvedtak kan omgjøres både i og utenfor klagesak, men den materielle omgjøringskompetansen vil i praksis være den samme (typisk at det foreligger feil i lovanvendelsen, skjønnsutøvelsen eller faktavurderingen). Disse fellestrekkene tilsier at de de to prosessuelle sporene bør vurderes i sammenheng.
iii) Enkeltvedtaket er per definisjon av «bestemmende» karakter, se fvl. § 2. Siden domstolene vil være tilbakeholdne i prøvningen av forvaltningens enkeltvedtak, vil forvaltningens avgjørelse i en viss forstand også være «endelig». Enkeltvedtaket kan derfor minne om prosessrettens rettskraftsbegrep, og om dette stemmer, kan det ikke utelukkes at prosessretten vil ha overføringsverdi for undersøkelsen av forvaltningens omgjøringskompetanse.
Avhandlingens metode
Nasjonale forvaltningsrettslige kilder danner det rettskildemessige utgangspunktet for arbeidet. Enkelte av problemstillingene forutsetter imidlertid en annerledes argumentbruk enn det den gjengse juridiske metodelæren legger opp til. Fastleggelsen av omgjøringsbegrepet vil for eksempel være avhengig av en mer konseptuell tilnærming enn det den juridiske metodelæren kan tilby.