- Kommentator er professor Ernst Nordtveit (Universitetet i Bergen)
- Midtveisevalueringen ledes av førsteamanuensis Synnøve Ugelvik
- Veiledere er professorer Ole Kristian Fauchald og Endre Stavang
Grunnvannet er en av de viktigste naturressursene vi har. Alt liv trenger vann, og grunnvann utgjør 97 % av alt tilgjengelig ferskvann på jorden. Grunnvann er en fellesressurs som miljø og samfunn både er avhengig av og påvirkes av, samtidig som det er en økonomisk rettighet for eieren av grunnen som vannet befinner seg under.
Avhandlingen er en analyse av det rettslige rammeverket for forvaltningen av grunnvann som naturressurs i norsk rett. Formålet er å avklare hvordan målsetningene for både bevaring og bruk av ressursen ivaretas gjennom dagens regulering. Særlig vannressursloven er sentral, men også andre lover som plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, sameieloven og naboloven behandles.
Ett sentralt forskningsspørsmål er hvordan regelverket balanserer ulike målsetninger og hensyn knyttet til en ressurs som alle trenger men ikke alle eier. De tre hovedmålene for forvaltning av grunnvannsressursene i Norge, er ivaretagelsen av økologiske systemer, sosiale hensyn og økonomiske hensyn. Om hensynet til fellesskapets interesser i grunnvannet er ivaretatt gjennom konsesjonsordninger og ekspropriasjonsregler slik lovgiver ønsket ved vedtagelsen av vannressursloven, vil være ett av underspørsmålene.
Et annet forskningsspørsmål er hvilken betydning det har at private eier grunnvannet. For å svare på dette spørsmålet, må det først kartlegges hvilken kompetanse de private eierne og det offentlige har til å forvalte ressursen. Det vil dels være en rettslig analyse av hvem som etter loven er eiere av grunnvannet, hva som eies, samt hva eierrettigheten medfører av både faktisk og rettslig rådighet. Det er også dels en vurdering av hva det offentlige på sin side kan bestemme gjennom enkeltvedtak om direkte uttak eller påvirkning av grunnvann, i hvilken grad det er mulig innen dagens regelverk å hensynta grunnvann som ressurs i samfunnsplanleggingen og hvordan det offentlige ellers kan få tilgang til ressursen utover konsesjoner og arealplanlegging.
Et tredje forskningsspørsmål er om regelverket er innrettet på en slik måte at målsetningene for forvaltning av ressursen kan oppnås.