- Kommentator er professor Jørn Jacobsen, Universitetet i Bergen
- Midtveisevalueringen ledes av førsteamanuensis Anders Løvlie, Institutt for offentlig rett, UiO
- Veileder er førsteamanuensis Steinar Fredriksen, Politihøgskolen, og medveileder er førsteamanuensis Maria Astrup Hjort, UiO
Om avhandlingen
Teknologinøytralitet har blitt lansert som løsningen på en rekke svært forskjellige rettslige problemstillinger som har oppstått som følge av digitaliseringen av samfunnet, det være seg spørsmål om myndighetenes inngrep overfor borgerne, personvernspørsmål, regulering av feltteknologi, telekommunikasjon og spørsmål om notoritet.
Prosjektet undersøker hva som kjennetegner teknologinøytral regulering og har en ambisjon om å bidra til å utvikle et begrepsapparat som omfatter disse kjennetegnene.
Selv om bruken av ordet teknologinøytralitet blir stadig vanligere i rettslig sammenheng, er det uklart hva teknologinøytralitet betyr. I lovgivningsarbeider i strafferettspleien brukes formuleringen «teknologinøytrale bestemmelser» for eksempel både om bestemmelser som bare gjelder databaserte løsninger og om bestemmelser som også inkluderer løsninger som ikke er databaserte.
Til tross for at betydningen av teknologinøytralitet beskrives ulikt, blir ordet anvendt som om det gir retningslinjer for bestemte rettslige løsninger. For at teknologinøytralitet skal ha en funksjon i lovgivningsarbeid og i fastleggingen av gjeldende rett slik det retorisk gjør krav på, må begrepet nyanseres. Å ha klart begrep om hva teknologinøytralitet er i ulike sammenhenger, vil være nødvendig for å kunne kategorisere ulike bestemmelser under begrepet.
Dersom det er uklart hvilket begrep termen «teknologinøytralitet» navngir, vil man heller ikke kunne reflektere over hvordan målet om teknologinøytrale bestemmelser skal oppnås eller om det er oppnådd. Bevisstgjøringen om at teknologinøytralitet har forskjellig meningsinnhold i ulike sammenhenger, er særlig nødvendig fordi det vises til teknologinøytralitet både når det gis føringer for hvordan lovbestemmelser skal utformes og når det gis føringer om hvordan bestemmelser skal forstås.
Et presist begrepsapparat vil være en forutsetning for å tenke abstrakt på, samt kommunisere og reflektere systematisk over hvordan nye og komplekse utfordringer som følge av samfunnsutviklingen skal møtes rettslig.