Midtveievalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.). På det lukkede møte deltar instituttleder (eller dennes representant), veileder samt kommentator/ene.
- Kommentator er professor Jo Stigen, Institutt for offentlig rett, UiO.
- Midtveisevalueringen ledes av førsteamanuensis Synnøve Ugelvik, nestleder ved Institutt for offentlig rett, UiO.
- Veileder er professor Inger Marie Sunde, Politihøgskolen, og medveileder er professor Geir Ulfstein, Institutt for offentlig rett, UiO.
Om Jeanette Westlund Hegna
Jeanette Westlund Hegna er tilknyttet Politihøgskolen som doktorgradsstipendiat. Hun har hatt gjesteforskeropphold ved Max Planck-instituttet i Freiburg (Max-Planck-Institut zur Erforschung von Kriminalität, Sicherheit und Recht) og ved IOR.
Hun ble cand.jur. ved UiO i 2007. Hegna har jobbet som dommerfullmektig, aktor, og som advokat. Fra oktober 2019 har hun vært konstituert statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter.
Om avhandlingesprosjektet
Prosjektet er finansiert av NordForsk som en del av prosjektet “Police Detectives on the TOR-network (A Study on Tensions Between Privacy and Crime Fighting)” - et samarbeidsprosjekt mellom ulike universiteter i Storbritannia, Nederland, Sverige og Norge.
TOR er et akronyrn og står for The Onion Router. TOR er et krypteringsverktøy som gjør at brukeren eller nettstedet kan skjule sin IP-adresse. Verktøyet ble utviklet av en frivillig organisasjon som angir at formålet med krypteringen er å beskytte borgernes rett til privatliv og ytringsfrihet mot en stadig økende statlig overvåkning. Det har vist seg at TOR også benyttes i kriminelle sammenhenger.
Det overordnete temaet for dette forskningsprosjektet er å se på politiets tilstedeværelse på TOR-nettverket. Politiets tilstedeværelse vil både omfatte forebyggende virksomhet og etterforskning av konkrete straffetrusler. I forskningsprosjektet vil politiets tilstedeværelse bli vurderte opp mot følgende fire hovedproblemstillinger:
1) Hvordan utøver politiet sin virksomhet på TOR-nettet?
2) Hvilke krav gjelder for etterforskningsmetodene som benyttes, og blir alle tilgjengelige etterforskningsmetoder brukt på TOR-nettet?
3) På hvilken måte kan en effektiv kriminalitetsbekjernpelse også ivareta grunnleggende rettigheter som retten til privatliv og ytringsfrihet?
4) Hvordan kan politiet settes i stand til å drive effektiv krirninalitetsbekjempelse på TOR-nettet fra lokalt til nasjonalt og internasjonalt nivå?
For å kunne straffeforfølge en straffbar handling er det avgjørende å finne ut hvor handlingen er foretatt og hvem som har foretatt handlingen. Anonymisering av IP-adressen og nettstedet skaper særlige problemer knyttet til vurderingen av om handlingen er foretatt innenfor eller utenfor norsk territorium og Norges territorielle jurisdiksjon. I denne sammenheng vil avhandlingen ta sikte på å belyse følgende fire underproblemstillinger:
- Hvilke regler gjelder for jurisdiksjon for handlinger begått på internett?
- I hvilken grad setter reglene om jurisdiksjon begrensninger på politiets etterforskningskompetanse på TOR-nettet?
- Hvordan håndteres den territorielle jurisdiksjonen under etterforskningen i dag?
- Hvordan håndteres jurisdiksjon på TOR-nettet i andre europeiske land, herunder Nederland, Storbritannia og Sverige?