Midtveievalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.).
På det lukkede møtet deltar instituttleder (eller dennes representant), veileder samt kommentator/ene. Om ønskelig kan stipendiaten også inviteres til å delta.
Kommentator er professor Ragna Aarli, UiB.
- Midtveisevalueringen ledes av professor Inger Johanne Sand, instituttleder ved Institutt for offentlig rett, UiO.
- Hovedveileder er ph.d. Thomas Frøberg, senioradvokat hos Schjødt. Medveileder fra 1.1.2021 er førsteamanuensis Marius Emberland, Senter for menneskerettigheter, UiO
Om stipendiaten
Birgit Hellesnes er stipendiat ved Institutt for offentlig rett. Hun har tidligere jobbet som rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet (2013-2016), dommerfullmektig (2011-2013) og advokatfullmektig (2010-2011).
Hellesnes har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø (2009). Under studiene hadde hun utvekslingsopphold ved Københavns Universitetet, hvor hun blant annet tok spesialfag om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Om avhandlingen
Hellesnes skriver PhD-avhandling med arbeidstittel «Bruken av menneskerettighetene i norsk prosessrett – i et metodeperspektiv.» Prosjektet tar utgangspunkt i å kartlegge hvordan Norges Høyesterett tolker menneskerettighetene. Fokuset rettes mot saker hvor det er tvil om hvordan menneskerettighetene skal forstås. Tvil foreligger når det er rom for flere faglig forsvarlige svar på hvordan menneskerettighetene er å forstå i et gitt sakstilfelle. Velger Høyesterett i slike tilfeller som oftest å være forsiktige med å legge mer i menneskerettskonvensjonene enn det som det finnes sikre holdepunkter for? Eller håndteres tvilstilfellene som oftest motsatt, slik at andre regler blir tilsidesatt på bakgrunn av menneskerettslige konklusjoner beheftet med tvil?
Kartleggingen av hvordan tvilstilfellene håndteres vil deretter sammenholdes med de føringer som er gitt om tolkning av menneskerettigheter i Norge. Er det som skjer i praksis i tråd med de føringer som er gitt?
Formålet med prosjektet
Formålet med prosjektet er å bidra til å klargjøre gjeldende regler for tolkning av de mest sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Videre om gjeldende tolkningsregler er gode slik de er, eller om de bør justeres.
Betydningen av prosjektet i en større sammenheng
Å avklare og vurdere hvilke regler som gjelder for tolkningen av menneskerettighetene har betydning fordi hvis menneskerettighetene tolkes for restriktivt vil det innsnevre borgernes rettigheter utover hva som er rettslig holdbart. Hvis man på den andre siden går for langt i å tolke menneskerettighetene utviklende, vil det være demokratisk betenkelig i den forstand at domstolene da overprøver folkevalgte lovgivningsorganer og snevrer inn deres spillerom i for stor grad.
Hva som er å gå for langt i å tolke menneskerettighetene utviklende finnes det imidlertid ikke noe klart og omforent svar på. Dette er et kjernespørsmål i debatten om rettsliggjøring av politikk og spenningsforholdet mellom dømmende og lovgivende makt som internasjonaliseringen av retten medfører. Et sentralt spørsmål er hvor langt domstolene, der det er tvil om hvordan menneskerettighetene er å forstå, skal legge vekt på egne verdivurderinger på bekostning av de verdivurderinger som er foretatt av folkevalgte lovgivningsorganer.