The International Criminal Court (ICC) har et dystert mandat. Den skal dømme i saker om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Det er de brutale lederne som skal stilles til ansvar. De som er ansvarlige for systematisk tortur, massedrap og etnisk rensning. Og som kanskje ikke dreper egenhendig, men som har soldater og militser til å gjøre det for seg.
ICC kan ikke bringe rettferdighet til alle krigens ofre. Bare de verste krigsforbryterne vil bli dømt der, for noen få av overgrepene som de har begått. Men denne domstolen er ofrenes siste mulighet for oppreisning, når alle andre rettsinstanser svikter.
Nå har ICC avsagt kjennelse i sin første sak. Thomas Lubanga, tidligere leder for den kongolesiske opprørsgruppen UPC, er kjent skyldig i rekruttering og bruk av barnesoldater.
Thomas Lubanga
Thomas Lubanga var opprørsleder i regionen Ituri i Den Demokratiske Republikken Kongo. Han var leder for både den politiske gruppen UPC og dens væpnede styrker FPLC.
Bakgrunnen for konflikten er sammensatt. Det handler om etniske motsetninger mellom folkegruppene Hema og Lendu, og om kontrollen over de store gullressursene i regionen Ituri. UPC/FPLC kjempet for at den rike regionen skulle få status som autonom provins. I denne kampen gikk de brutalt fram. De ødela landsbyer, drepte sivile og drev titusenvis av mennesker på flukt. Og til dette brukte de barnesoldater. På det meste skal Lubanga ha hatt så mange som 3.000 barn mellom 8 og 15 år under sin kommando. Det ble han tiltalt for ved ICC, og nå er han kjent skyldig. Straffeutmålingen vil skje senere, og barnesoldatene kan bli tilkjent erstatning.
Vil det nytte?
ICC ble opprettet i 2002. Kjennelsen mot Thomas Lubanga kom 14. mars 2012. Verden har altså ventet i ti år på å få se resultater av domstolens arbeid. Nå er flere saker under behandling, og nye avgjørelser vil komme innen kort tid.
Men det er langt fra den blodige slagmarken til domstolens haller. Vil opprettelsen av en straffedomstol for krigsforbrytere egentlig ha noe å si for hvordan krigsherrer farer fram?
Vi har spurt Jo Stigen, professor i strafferett ved Institutt for offentlig rett. Han var norsk delegat til FNs forberedende komité for opprettelsen av domstolen. Han har altså vært med på å utforme domstolens vedtekter. Han har siden skrevet doktoravhandling om ICC, og er en av de fremste ekspertene på området.
Jo Stigen
Copyright: UiO
- Den preventive effekten er vanskelig å måle, sier han. - Men jeg tror det betyr noe. I dag vet potensielle krigsforbrytere at verden bryr seg, og at de risikerer å bli stilt til ansvar for sine handlinger.
- Det er også viktig for ofrene at krigsforbrytere blir stilt til ansvar. At ofrene får fortelle sin historie, og får ta del i et rettsoppgjør, er en forutsetning for forsoning.
Begrenset anklage
Men ikke alle ofrene får sin historie fram. Thomas Lubanga er kjent skyldig i bruk av barnesoldater, men rapporter forteller at han også har begått mange andre forbrytelser. Soldatene hans skal ha begått massive overgrep mot sivilbefolkningen i Kongo, og anklagene er mange:
Human Rights Watch har beskyldt UPC/FPLC under Lubangas ledelse for både voldtekt, tortur og drap. I den gullrike regionen Mongbwalu skal Lubangas styrker ha stått bak etniske massakrer, og tvunget svært mange mennesker til å flykte fra hjemmene sine.
Hvorfor ble han ikke tiltalt for disse forholdene?
- Det kan ha flere årsaker. Aktoratet kan ha ønsket å fokusere på et begrenset rettslig spørsmål, for være sikre på å få en domfellelse. Det er jo også enklere å føre bevis når ofrene fortsatt lever. Barnesoldatene kunne vitne for domstolen, og fortelle sin historie. Å bevise ansvar for drap ville ha vært vanskeligere.
- Men det er også slik at vi må se dommen mot Thomas Lubanga i et større perspektiv, sier Jo Stigen. - ICC behandler nå en sak mot to andre krigsherrer fra Kongo. (Germain Katanga og Mathieu Ngudjolo Chui, red.anm.) Disse to er anklaget for mord og sexslaveri. Rettssakene må ses i sammenheng. De er som biter av et puslespill, der målet for domstolen til slutt er å danne et helhetlig bilde av konflikten.
- Prisen er at enkelte ofre ikke får sine saker behandlet, og det vil være smertefullt for dem.
Afrika
Kritikere har pekt på at alle saker som hittil er brakt inn for ICC kommer fra det afrikanske kontinentet. Hvorfor er det slik?
- Det er i Afrika vi ser de mest groteske krigsforbrytelsene i dag. Det er også der vi finner flest kollapsede stater, som ikke selv klarer å stille krigsforbrytere til ansvar. Men domstolen kan ikke bare behandle afrikanske saker, det vil på sikt gi den et troverdighetsproblem. Det er viktig at den løfter blikket også mot andre deler av verden.
Veien videre
ICC er en permanent straffedomstol, som skal gjelde for fremtidige konflikter i verden. Den skal derfor gjøre det unødvendig å opprette tribunaler for enkeltkonflikter, slik som det ble gjort etter krigene i Jugoslavia og Rwanda på 1990-tallet.
- Domstolen kan bidra til en positiv utvikling i de berørte landene, sier Jo Stigen. - Det handler om å skrive samfunnets historie. Gjennom å stille krigsforbrytere til ansvar, kan domstolen gi folket i krigsherjede land en felles historieforståelse. Det gir dem en plattform å bygge videre på, og bereder grunnen for forsoning.