Om prosjektet
Persontilpasset medisin er ikke en ensartet betegnelse, men benyttes i denne sammenhengen om helsehjelp som tar utgangspunkt i enkeltes genetikk. Det er forutsatt at metoden skal innføres for å diagnostisere sjeldne tilstander, virus, bakterier og kreft. Innføring av persontilpasset medisin i helsetjenesten et mangfold av juridiske problemsstillinger på tvers av flere rettsområder.
Siden det humane genom (arveanlegget) første gang ble kartlagt i 2001, har det blitt utviklet teknologi som gjør det mulig å kartlegge arveanlegget på kortere tid og til lavere kostnad. DNA-sekvensering er en metode for å kartlegge en persons arveanlegg (genom). Nytteverdien av genetiske opplysninger i diagnostikk og helsehjelp, er antatt å være høy, men forutsetter at det opparbeides et sammenligningsgrunnlag med genetiske variantdatabaser.
Mål
Målet er å drøfte de grunnleggende og mest sentrale spørsmål som må vurderes før DNA-sekvensering innføres i samsvar med den nasjonale strategien for innføring av persontilpasset medisin som ble publisert i juni 2016.
Samarbeid
Befring samarbeider med ressurspersoner i Bergen og i andre land. Hun er også representant for fakultetet i gruppen som koordinerer «Life Science». I 2016 ble «Sentrale helserettslige emner» utgitt, der Befring var redaktør og forfatter, og har blant annet skrevet om bioteknologiloven, biobankloven og helseforskningsloven. og er representant for fakultetet i gruppen som koordinerer «Life Science».
Finansiering
Befring deltar i to prosjekter som er finansiert av Norges forskningsråd: IKTpluss og Big Med.