Om prosjektet
En rettsdogmatisk analyse av enkelte rettigheter vil bidra til å belyse sammenhengen mellom norsk og internasjonal rett på en status som i utgangspunktet er av utpreget nasjonal karakter. Den rettsdogmatiske undersøkelsen, sammenholdt med en teoretisk del som behandler statsborgerskapets virkninger etter konstitusjonell og internasjonal rett, vil forhåpentligvis bidra til å gi en bedre forståelse av det norske statsborgerskapets bestanddeler.
Høyesterett har i Rt. 2015 s. 93 definert det norske statsborgerskapet som et «grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet, fra fødsel til død». Statsborgerskapet utgjør en rettslig status mellom stat og individ som medfører rettigheter og plikter for begge parter. I den norske demokratiske styringsordenen har statsborgerskapet grunnleggende betydning. Etter Grunnloven er det bare norske statsborgere som har stemmerett. Med vedtakelsen av Grunnloven § 106 i 2014, har sentrale rettigheter knyttet til det norske statsborgerskapet blitt grunnlovsfestet. Selv om Grunnlovens terminologi rundt hvem som var «borger» var uklar i 1814, vil rettigheter og plikter som tillegger statsborgerskapet etter Grunnloven slik bestemmelsene tolkes i dag, kunne si noe om statsborgerskapets konstitusjonelle betydning.
I tillegg til at statsborgerskapet har betydning konstitusjonelt, med tilhørende rettigheter og plikter i norsk lov, har statsborgerskapet også sentral betydning i folkeretten. I EU er det etablert et unionsborgerskap gjennom TFEU artikkel 20-21. Unionsborgerskapet har ingen parallell i EØS-avtalen. Flere av rettighetene som gjelder for norske statsborgere i norsk lov og i Grunnloven, vil likevel kunne påvirkes av rettigheter knyttet til EØS-retten, og potensielt også av unionsborgerskapet. Et siktemål med avhandlingen er å vurdere hvordan enkelte rettigheter knyttet til det norske statsborgerskapet vil kunne påvirkes av disse rettsgrunnlagene, og dermed også påvirke forståelsen av det norske statsborgerskapet.
For å belyse tema vil avhandlingen deles i tre.
Del 1 vil gjennomgå nødvendige termer og begreper, gjøre rede for de viktigste virkningene av statsborgerskapet etter internasjonal rett, og ha en teoretisk og en rettshistorisk del. Den teoretiske delen vil særlig omhandle teorier knyttet til forholdet mellom statsborger – stat i konstitusjonell teori, som kan få betydning når konkrete rettigheter skal analyseres senere i avhandlingen. Det rettshistoriske kapittelet vil vurdere om rettshistorien, og særlig hva som var tenkt rundt hvem som var «borger» i 1814, kan gi noen veiledning for rettigheter knyttet til statsborgerskap i Grunnloven. Del 1 vil legge de nødvendige teoretiske rammene for den rettsdogmatiske analysen som foretas i del II.
I del II vil hovedsakelig tre utvalgte rettigheter knyttet til det norske statsborgerskapet analyseres etter norsk rett, EMK og EØS-rett. Det er retten til innreise i Norge, rett til opphold/forbudet mot utvisning, og utvalgte spørsmål knyttet til retten til utreise. Disse er alle kodifisert gjennom Grunnloven § 106. Spørsmålet er hvor langt rettighetene strekker seg, hvordan de skal tolkes etter Grunnloven, EMK og EØS-retten, og hva rettighetene kan si mer overordnet om statsborgerskapets betydning. Et sentralt spørsmål som også vil behandles, er om avledede rettigheter til innreise og opphold kan utledes for andre som følge av relasjon til en norsk statsborger.
I del 3 vil avsluttende og oppsummerende betraktninger fra del 1 og 2 samles.
Problemstillinger avhandlingen tar sikte på å behandle er blant annet:
- Hvilke rettigheter og plikter som gjelder som følge av det norske statsborgerskapet i norsk og internasjonal rett og hvor langt rettighetene strekker seg
- Hvilke rettigheter i Grunnloven som kun gjelder for norske statsborgere, og om rettighetene som følger av Grunnloven gir veiledning for en konstitusjonell forståelse av statsborgerskapet
- Hvordan EMK, folkeretten og EØS-retten påvirker tolkningen og innholdet av retten til innreise, opphold og deler av utreiseretten, og dermed også forståelsen av det norske statsborgerskapet