Det nye rettighetsvernet – teoretiske refleksjoner over rettighetsvernet i Grunnloven

Avhandlingens tema er Grunnlovens rettighetsvern og konsekvensene av grunnlovsreformen i 2014. Tyngdepunktet er på generelle trekk ved rettighetsvernet, og særlig på hva det vil si å gripe inn i rettigheter som er beskyttet av Grunnloven. Hovedargumentet er at det konstitusjonelle rettighetsvernet fikk en vesentlig annen karakter etter endringen som foreløpig ikke er utforsket i tilstrekkelig grad.

Christian Fredrik avlegger troskapsed foran grunnlovsforsamlingen

Foto: Universitetet i Bergen, Brosings samling

Om prosjektet

 Avhandlingen har fire deler.

For det første forsøker avhandlingen å utvikle et teoretisk rammeverk for å analysere og forstå de forskjellige rettighetene i Grunnloven.

For det andre søker den å argumenterer, gjennom historiske studier, for at det norske konstitusjonelle vernet gikk fra en klassisk modell hvor rettighetene beskyttet et begrenset antall interesser, hovedsakelig ga opphav til negative forpliktelser mellom stat og individ, og rettighetene satt nokså absolutte grenser for staten, til en moderne modell som vi ser i mange andre land. Rettighetene som ble vedtatt i 2014 åpner for at svært mange politiske spørsmål berører individuelle rettigheter (rettighetsinflasjon), at konstitusjonelle rettigheter gjelder mellom privatpersoner (horisontal virkning) og gir opphav til positive forpliktelser på statens hånd. Forholdsmessighetsvurderinger har blitt den sentrale konstitusjonelle argumentasjonsformen. Dette påvirker hvem som kan gripe inn i rettighetene, når det kan foreligge en krenkelse og vilkårene for at et inngrep utgjør en krenkelse.

For det tredje er det et mål å utvikle et generelt inngrepsbegrep som gjelder på tvers av konstitusjonen og som kan informere tolkningen av Grunnloven § 113. Avhandlingen foreslår at § 113 tolkes etter sin ordlyd og sitt formål slik de kommer til uttrykk i forarbeidene. Analysen søker å frigjøre fortolkningen fra fortolkningen av det historiske (norske) «legalitetsprinsippet» og foreslår blant annet at også inngrep i velferdsrettigheter mv. skal regnes som «inngrep» (i borgernes rettssfære) etter bestemmelsen. Slik bidrar Grunnloven § 113 til et utvidet og bedret rettsvern.

Den fjerde delen skal undersøke de systematiske og institusjonelle konsekvensene av endringene fra 2014. Selv om den moderne modellen for rettigheter er kjent fra EMK, har det betydning at rettigheter av denne karakteren nå er inntatt i Grunnloven. Høyesterett har bare i begrenset grad grepet mulighetene som ligger i grunnlovsendringene til rettsutvikling, og spørsmålet er hvilke konsekvenser det nye rettighetsvernet bør ha for rettssystemet i stort.

Mål

Målet med prosjektet er å bidra til bedre forståelse av forholdet mellom lov og rett.

Publisert 14. des. 2021 23:12 - Sist endret 16. mars 2023 16:22