Om prosjektet
Feiltolkningen av norsk trygderett som «NAV-saken» har avdekket, viser at reglene om person-lig bevegelsesfrihet i EØS-avtalen har vært mangelfullt etterlevd i praktiseringen av regelverket om ytelser ved sykdom. Enkeltpersoners rett til å reise til andre EØS-stater for å motta tjenester – den passive tjenestefriheten – har vært særlig oversett. Den passive tjenestefriheten har uklare sider, og dens betydning er fortsatt omstridt på trygderettsområdet. Samtidig vil denne grunnfriheten kunne ha større betydning for norske borgeres personlige bevegelsesfrihet enn den har for EU-statenes borgere, fordi EØS-avtalen savner EU-traktatenes bestemmelser om unionsborger-skap.
Prosjektet bygger på to forskningshypoteser:
1. Feiltolkningen av EØS-avtalens regler om personlig bevegelsesfrihet som NAV-saken avdekket, er ikke begrenset til å omfatte regler om ytelser ved sykdom.
2. Feiltolkningen av EØS-avtalens regler om personlig bevegelsesfrihet er ikke begrenset til å berøre trygderettsområdet.
Formålet med prosjektet er for det første å kartlegge EØS-avtalens regler om personlig bevegelsesfrihet og undersøke om disse rekker like langt på trygderettsområdet som bestemmelsene om fri bevegelighet for unionsborgere gjør i EU. For det andre vil reglenes gjennomslag i norsk forvaltning undersøkes gjennom en komparativ analyse av to ulike rettsområder: Trygderett og luftrett. Analysen vil kunne gi innsikt i bakenforliggende årsaker til at reglene om personlig beve-gelsesfrihet har vært feiltolket og oversett.
Mål
Hovedmålet med prosjektet er å belyse EØS-avtalens regler som uttrykkelig eller indirekte beskytter personlig bevegelsesfrihet og undersøke reglenes gjennomslag i Norge.
Finansiering
Prosjektet er tilknyttet samarbeidet mellom Arbeids- og sosialdepartementet og de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som skal styrke trygderettslig og EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.