.jpg)
1) Hvis du skulle trukket frem ett viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?
Et helt grunnleggende prinsipp som den digitale velferdsstaten må bygge på for å kunne fungere godt, er åpenhet. Jeg vil vektlegge åpenhet spesielt i to dimensjoner: Før det første: åpenhet i betydningen fleksibilitet, endringsevne, åpenhet for at nye teknologiske muligheter og forutsetninger krever nye svar, i form av både løsninger og reguleringer og rammer. Politiske, faglige og kommersielle temaer og løsninger må endres og nytenkes i takt med samfunnsutviklingen - det gjelder også den digitale velferdsstaten. Det betyr ikke at ikke prinsipper og verdier som rettssikkerhet, likebehandling, personvern eller åpenhet kan ligge fast over tid, men de konkrete praktiske løsningen for hvordan verdiene og prinsippene skal ivaretas må revurderes løpende.
Den andre siden av åpenhet jeg må nevne, er åpenhet i betydningen innsyn for den enkelte i grunnlaget for de bestemmelser og vedtak velferdsstaten tar som får konsekvenser for vedkommende. Det kan være et vedtak om skatt, eller innvilgelse av eller avslag på en tjeneste eller stønad fra det offentlige. Det prinsippet så jeg også Bjørn Erik Thon trakk fram i denne spalten tidligere. Et prinsipp som blant annet utfordres kraftig av utviklingen innen kunstig intelligens.
2) Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?
Min vurdering er at samspillet mellom regelverksutvikling og teknologisk utvikling fortsatt er et ganske umodent område. Jeg tror mye kvalitet og framdrift går tapt fordi vi ikke har lykkes godt nok med denne koplingen. Tradisjonelt har dette vært for mye som en stafett, der regelverk tenkes på og utvikles i et rent juristmiljø i et departement eller direktorat, og teknologiske løsninger tenkes ut og utvikles i andre miljøer. Pandemiens krav til nærmest umiddelbare løsninger, blant annet for ekstraordinære utbetalinger på NAVs område, tvang oss til å jobbe på andre måter. Tverrfaglige team bestående av jurister, teknologer og eksperter på et fagområde (domene) jobbet sammen om utvikling, i tett dialog med politiske og juridiske miljøer i departementene. Det ga både tempo og gode løsninger. Vi må ikke glemme hva vi lærte av de erfaringene. Dette har jeg merket er en ekte kjepphest for meg - disse betraktningene tror jeg mange rundt meg har hørt mange ganger!
3) Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?
Jeg har ingen konkret kandidat til regelendring, men tror vi bør vurdere endringer i budsjettstyringen. Jeg tror vi har en jobb å gjøre med å få bedre sammenheng mellom de offentlige budsjettprosessene og måten vi nå jobber med digital utvikling på. Dette er et godt eksempel på den åpenheten for endring jeg var innom i spørsmål 1. Når vi går fra en situasjon med fossefallutvikling av store systemer med begrenset levetid til kontinuerlig smidig utvikling, vil det påvirke hva som er god budsjetthåndtering, kvalitetssikring og gevinstrealisering. Samtidig må det offentlige finne sin løsning på hvordan smidig produktutvikling kan fungere i konteksten av statlig og helt nødvendig budsjettstyring. Jeg tror uansett budsjetteringen bør reflektere bedre dagens digitaliseringsstrategier og metoder. Derfor er regelendringer jeg tror er fornuftig å utrede hvordan digital utvikling i større grad kan finansieres gjennom etatenes driftsramme.
.jpg?alt=listing)
