Han er førstemann ut i vår bloggserie #DigitalKjepphest, vår digitale vri på Rettspolitisk forening sin arrangementsserie «Rettspolitisk kjepphest». Her vil vi rette oppmerksomhet mot en bredde av perspektiver om mulighetene og utfordringene i den digitale transformasjonen av velferdsstaten. Gjennom å svare på tre faste spørsmål vil vi fremover få høre fra både forskere og praktikere om hva de mener er viktig for en digital velferdsstat. I denne bloggen får du blant annet lese Bjørn Eriks tanker om åpenhet i digitaliseringen, farene for digitalt utenforskap og viktigheten av universell utforming.
Hvis du skulle trukket frem et viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?
«Den digitale velferdsstaten vil se annerledes ut enn dagens. Den vil preges av mer automatiserte avgjørelser, mer bruk av kunstig intelligens og innsamling av større datamengder. Et framtidsbilde er automatisk tildeling av tjenester og ytelser man ikke engang vet at man har krav på.
Den digitale velferdsstaten er avhengig av tillit, selve grunnvalutaen i den norske velferdsmodellen. For meg er det selvsagt aller viktigst at det ikke treffes diskriminerende beslutninger, slik vi dessverre har sett eksempler på i blant annet Nederland. Dersom for eksempel etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering inngår i beslutningsgrunnlag, er det særlig grunn til å være på vakt.
For å unngå dette, er åpenhet det kanskje aller viktige prinsippet. Vi borgere må vite hvilke data som inngår i beslutningsgrunnlaget, og vi må få en forklaring på hvorfor beslutningen ble som den ble. Åpenhet gir også tilsynsmyndigheter mulighet til å kontrollere beslutningene, og sivilt samfunn kan stille kritiske spørsmål.»
Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?
«Automatisering og kunstig intelligens vil gjøre livet lettere, og digitale selvbetjeningsløsninger gir en enklere hverdag for de fleste. Men ikke alle. En del grupper utestenges fra viktige tjenester fordi de ikke er digitalt kompetente. Det er ekstra urovekkende at en del mister sin digitale kompetanse fordi tjenestene blir for kompliserte. Enkelte grupper, som utviklingshemmede og innvandrere (med lovlig opphold i Norge!) utestenges fordi de for eksempel ikke får bank-ID. Det er flere måter å motvirke dette på, men den beste er trolig å jobbe for at teknologien blir så enkel og brukervennlig at den kan brukes av alle, og at kravene om at digitale løsninger skal være universelt utformet faktisk blir fulgt.»
Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?
«I dag oppgir både utviklere og innkjøpere (f.eks. kommuner) at lovverket om universell utforming vanskelig å forstå, og at de tekniske standardene er kompliserte. At universell utforming (UU) ødelegger designet nevnes også som et problem. Jeg tror vi må utvikle et nytt konsept om innebygd diskrimineringsvern eller innebygd universell utforming, etter modell fra personvernets innebygd personvern. Det vil innebære en plikt til å tenke UU fra den første tanken om et fagsystem, en skoleapp, en leseapp eller inngangen til en Nav-kontor sås. Vi må skape vinn-vinn-situasjoner, og få utviklere og innkjøpere til å forstå at det ikke er noen motsetning mellom universell utforming og design, snarere tvert imot. Det må også bli en lovbestemt plikt til å tenke innebygd diskrimineringsvern eller UU, slik det er på personvernområdet, og det må knyttes sanksjoner til brudd.»
Du kan lese mer om likestillings- og diskrimineringsombudets arbeid her, og følge Bjørn Erik på twitter på @bjornerikthon.
.jpg?alt=listing)
